«Seirende ungdom». Foto: WikiMedia Commons.

Tyvegods på utstilling

Ulovlig omsetning av kunstverk er blitt en kriminell virksomhet på høyde med narkotika og våpenhandel. Smuglernettverket som italiensk politi begynte å opprulle på 90-tallet, viser at flere store amerikanske museer ikke bare har rent mel i posen.

Ulovlig omsetning av kulturgjenstander har igjen havnet på dagsordenen med debatten om tilbakelevering av gjenstander stjålet fra tidligere koloniland og plyndring av kulturarv i krigsherjede områder. Men denne ulovlige virksomheten har også eksistert i århundrer uten blodsutgytelse takket være juridiske smutthull, og misforholdet mellom tilbud og etterspørsel har gjort det til en stor industri: «Ulovlig handel med kulturgjenstander antas nå å være den tredje største internasjonale kriminelle virksomheten etter narkotika og våpenhandel», skriver The Unesco Courier 9. oktober 2020.

På 1990-tallet nøstet italienske etterforskere opp et nettverk som avslørte at Italias etruskiske, greske og romerske kulturarv i over seksti år var blitt plyndret, hovedsakelig for amerikanske kunder og landets fem tusen museer. Avsløringene gir et innblikk i hvor omfattende virksomheten er, hva institusjoner har vært villig til å gjøre i sin jakt på prestisje, og ikke minst hvor vanskelig det har vært å få straffet de skyldige.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Er et asiatisk NATO på trappene?

Neste sak

Lang dags ferd med irske nasjonalister

Mer Kunst

Håpets plakater

Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den sosiale volden og viste

Innsiden ut, utsiden inn

Rachel Whiteread begynte med å legge hverdagsgjenstander i støpeformene og lage skulpturer av det «negative rommet»

0 kr 0