Forbilledlige Hellas

I 2015 fryktet europeiske politikere og kommentatorer at Hellas' gjeld ville ramme alle europeere. I dag er gjelden enda høyere, uten at noen synes å bry seg. Kan det ha en sammenheng med hva den greske regjeringen bruker pengene på?

Foto: Shutterstock.

Julaften kom tidlig i år for det greske forsvaret. Regjeringen i Athen har nå kjøpt 24 Rafale-jagerfly og tre avanserte fregatter, og snart skal forsvaret også få F-35-jagerfly og Sikorsky-helikoptre, i tillegg til droner, torpedoer og missiler. Men det er ikke bare greske offiserer som feirer. Det gjør også de franske våpenkonsernene, og især Dassault, som med Hellas har fått en ny storkunde.

Men for bare få år siden, i 2015, svingte den såkalte troikaen – EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) – pisken over et ruinert land som måtte finne seg i å ha i praksis blitt et protektorat. Troikaen saumfarte landets offentlige utgifter og tvang det til å betale tilbake en gjeld selv IMF innrømmet at den var «uholdbar». Med press fra særlig Tyskland gikk troikaen til angrep på sosialbudsjettene. Skatter og avgifter ble økt, pensjonsalderen ble økt til 67 år (og pensjonene ble kuttet 14 ganger etterpå), arbeidsledighetstrygden og sosialstønaden ble senket (med 32 prosent for dem under 25 år), overfylte sykehus ble fratatt midler og medisiner.

Militærlånene synes på forunderlig vis å ha blitt skånt for sparekniven. De har gått fra 2,46 prosent av Hellas’ BNP i 2015 til 2,79 prosent av BNP i fjor. En rekord i EU. Hvis de vil ha fred, må grekerne åpenbart forberede seg på krig. For Hellas føler seg truet av Tyrkia, som kommer med stadig flere provokasjoner øst i Middelhavet, og som i snart femti år har okkupert ulovlig en del av Kypros. Men det har ikke hindret de to nabolandene i å være med i samme militærallianse, eller Tyskland fra å være en av Tyrkias største våpenleverandører.

Da «den greske våren» ble knust i 2015 av de europeiske bankene, var særlig den franske avisen Le Figaro nådeløs. Den mente at Hellas, selv om det var årelatt, var som «en pasient som foretrekker å smekke til legen sin», når landet i stedet burde vært opptatt av å betale sine kreditorer så raskt som mulig. Hvis ikke, hevdet den konservative franske avisen forhåndsindignert, som nesten alle store medier, «må hver franskmann betale 735 euro for å slette den greske gjelden».1Le Figaro, 8. januar 2015. Frankrikes største tv-kanaler, TF1 og France 2, gjentok det samme etter at venstresiden hadde vunnet parlamentsvalget i Hellas. Mens gjelden i 2015 var på 177 prosent av BNP, var den i desember i fjor kommet opp i 205 prosent. Likevel er ikke Le Figaro lenger bekymret for de europeiske kreditorene. Hvorfor? Ingen våger å si høyt at det kan skyldes at Hellas nå kjøper våpen fra Dassault-konsernet, som tilfeldigvis eier Le Figaro.

Det blir likevel ingen lykkelig slutt før tyrkiske ubåter kjøpt fra Tyskland senker greske fregatter bygd i Frankrike. Og når «det tysk-franske partnerskapet» har vist sin fleksibilitet, vil sikkert «Europas strategiske autonomi» snart bli en realitet.

Oversatt av redaksjonen

Når innholdet teller

Gi Le Monde diplomatique i gave

Fotnoter[+]

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0