/

Wall Streets kinesiske romanse

USA håpet en gang at økonomisk liberalisering i Kina ville føre til politisk liberalisering. Det gjorde det ikke. Nå forsøker Kina å bruke amerikanske multinasjonale selskaper mot USAs proteksjonisme.

Illustrasjon: Cinemato / Shutterstock.

I april sa Kinas president Xi Jinping i hovedtalen på den årlige konferansen til Boao Forum, en asiatisk kopi av Verdens økonomiske forum i Davos, at han ønsket en ny internasjonal orden. Han fordømte «kaldkrigs- og nullsumsmentalitet» og «hegemoni», og sa: «Vi må fremme liberalisering av og legge til rette for handel og investeringer, øke den regionale økonomiske integrasjonen og forsterke forsyningskjedene, de industrielle kjedene, og kjedene av data og menneskelige ressurser, for å bygge en åpen verdensøkonomi. Xi Jinping, «Pulling together through adversity and toward a shared future for all», Kinas utenriksdepartement, 20. april 2021.[/ref]

Denne oden til frie globale markeder har blitt et offisielt mantra for Kina. I møte med USAs proteksjonistiske forsøk på å endre de internasjonale forsyningskjedene og begrense Kinas tilgang til sensitiv teknologi og amerikanske markeder, har partistaten valgt å framstille seg som en forkjemper for frihandel og global finans. Regjeringen fester nå sin lit til at patriotismen til de utenlandske multinasjonale selskapene ikke stikker særlig dypt og til at de har en nærmest grenseløse appetitt på det kinesiske markedet. De kinesiske lederne har derfor fjernet flere restriksjoner og gitt utenlandske selskaper tilgang til deler av de innenlandske kapitalmarkedene. De har også gitt flere amerikanske konsern tillatelse til å drive heleide eller majoritetseide datterselskaper i spesialiserte markeder (som formuesforvaltning, betalingstjenester, obligasjoner, forsikring og kredittrating). (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0