Det franske meningsmålingsdemokratiet

Mange håpefulle har nå samlet inn støtten de trenger fra 500 folkevalgte og erklært sitt kandidatur til presidentvalget i Frankrike neste år. Mens det tidligere var partienes privilegium å velge sin presidentkandidat, har den ustanselige flommen av meningsmålinger ført til nye strategier.

Foto: Shutterstock.

Kommentatorer mener som regel at veksten i meningsmålinger skyldes at partiene ikke er like viktige lenger. Men er det ikke snarere det motsatte som er tilfellet, at det er meningsmålingene som har svekket partienes rolle?

Da Charles de Gaulle i 1962 utlyste en folkeavstemning om Frankrikes president skulle velges direkte av folket, satte han i gang en prosess han ikke hadde kunnet forutse. Grunnlovsendringen, som de franske velgerne stemte for, gir assosiasjoner til Louis de Cormenin, som etter at han hadde formulert lovteksten som innførte allmenn stemmerett i Frankrike i 1848, nonsjalant uttalte: «Det vil bli interessant å se hva alt dette vil føre til.» Denne nonsjalansen falt ikke i god jord hos Alexis de Tocqueville, som mente at de Cormenin «snakket om det som et kjemieksperiment». (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0