Boligkrise i Sør-Korea

9. mars skal sørkoreanerne velge etterfølgeren til president Moon Jae-in. Hans fem år som landets leder har vært preget av forsøkene på å bedre forholdet til Nord-Korea. Men valgkampen har handlet mest om skyhøye boligpriser og en urovekkende gjeldsvekst.

En mann titter ut av den beskjedne boligen sin i Guryong, en ulovlig oppført brakkeby i den velstående bydelen Gangnam i Seoul, 2. april 2015. Foto: Kim Hong-Ji, Reuters / NTB.

En gjeldstynget arbeider som gjør alt for å unnslippe kreditorene sine, er et klassisk motiv i film og litteratur. Motivet er særlig framtredende i sørkoreanske filmer som Parasitt (2019), og ikke minst Netflix-serien Squid Game. Serien, om flere hundre forgjeldede sørkoreanere som kjemper til døden for å komme seg ut av gjeldslaveriet, har blitt tolket både som en avsløring av et dypt ulikt samfunn, en kritikk av en uhemmet kapitalisme og en framvisning av volden skjult bak konfusianismen, som fortsatt preger Sør-Korea. Men alle tolkningene bygger på samme observasjon: De sørkoreanske husholdningenes gjeld stiger i en skremmende fart, hovedsakelig på grunn av en enorm boligprisvekst.

Squid Game-regissør Hwang Dong-hyeok begynte å utvikle ideen til serien i 2008, på et tidspunkt hvor husholdningenes samlede gjeld «bare» var 138,5 prosent av deres disponible inntekt. Da innspillingen av serien startet tolv år senere, var gjelden over 200 prosent.Denne utviklingen synes ikke å ha blitt påvirket av politikken til nåværende president Moon Jae-in i særlig grad. Gjelden har steget kontinuerlig siden landets solide økonomiske vekst startet på 1960- og 1970-tallet.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0