Fra sfinksenes allé i Luxor, hvor boliger har blitt fjernet for å lage et turistvennlig sted. Foto: René Mattes, Hemis.fr / NTB.

Faraovaskingen av Sisis autoritære regime

Abdel al-Sisi utnytter Egypts fortid til det fulle for å gi seg selv legitimitet, øke turistinntektene og overdøve den utenlandske kritikken mot regimets forakt for menneskerettighetene.

Den 3. april i fjor arrangerte Egypts president Abdel Fattah al-Sisi «Faraoenes gylne parade».Langs motorveien El-Orouba fra flyplassen til sentrum av Kairo viste store skilt reklamer for Coca-Cola og eiendomsmeglere, men også bilder av sfinksen, de gamle mumiene og Tutankhamon, samt portretter av Sisi foran pyramidene. Den overdådige markeringen av overføringen av 22 mumier til det nye nasjonalmuseet for egyptisk sivilisasjon ble sendt på over fire hundre tv-kanaler i utlandet, i håp om å få turistene til å komme tilbake til landet. Skiltene skjulte de forfalne fasadene i slumstrøkene langs paraderuten for tv-kameraene, for den storslåtte paraden var beregnet på tv-skjermene, og ikke lokalbefolkningen, som hadde fått forbud mot å gå ut i gatene.

Mye sto på spill: Turismen står for over en tidel av Egypts BNP, og er viktig for å forsyne landet med utenlandsk valuta. Etter revolusjonen i 2011 og terrorangrepene mot ulike turistområder hadde antallet besøkende falt betydelig, men før koronapandemien slo til, virket det som Egypt var i ferd med å komme seg på fote igjen. Turismen var på vei tilbake til gamle høyder i 2018–2019, med solide 12,6 milliarder dollar i inntekter. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0