Nøytralitet, et våpen for fred

De ukrainske lederne kan gi opp å bli med i NATO for å få slutt på konflikten og oppnå en russisk uttrekning. Statusen som nøytralt land, som nå står sentralt i forhandlingene, kan virke usikker, men åpner for større handlefrihet og fredelig sameksistens.

april 2022
Sverige og Sveits har vært nøytrale i lang tid og unngått kriger. Men det har krevd at de har skaffet seg de militære midlene til å forsvare territoriene sine. Foto: NTB.

«Med mindre verden er på vei mot katastrofe, kan bare en politisk løsning bringe tilbake freden. […] Målet med avtalen er å etablere og garantere nøytraliteten til folkene i Indokina og deres rett til å bestemme over seg selv, ved å overlate til hver av dem det fulle ansvar for deres egne anliggender», sa den franske presidenten Charles de Gaulle i en tale i Phnom Penh 1. september 1966. I talen gikk han imot den amerikanske intervensjonen i Vietnam og presenterte en løsning som sannsynligvis ville gjort at man unngikk ytterligere ni år med krig.

Etter Transnistria-krigen våren 1992 mellom regjeringen i Moldova og transnistriske styrker med støtte fra den russiske hæren, valgte Moldova denne løsningen. Den tidligere sovjetrepublikken bestemte seg for å nedfelle «permanent nøytralitet» i grunnloven landet vedtok i juli 1994. Nøytraliteten er siden blitt bevart til tross for demokratiske maktskifter, mens maktskiftene i nabolandet Ukraina har ført til en vaklende nøling mellom ulike allianser helt siden Sovjetunionens sammenbrudd.
(…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal