«Bundeswehr, hæren jeg har æren av å lede, er mer eller mindre ribbet […]. Jeg er forbanna!», skrev den tyske generalen Alfons Mais i et usedvanlig direkte innlegg på LinkedIn noen timer etter at Russland hadde invadert Ukraina. «Alternativene vi kan tilby politikerne for å understøtte Alliansen, er ekstremt begrensede». Samme budskap hadde general Egon Ramms, tidligere sjef for NATOs hovedkvarter i nederlandske Brunssum (2007–2010), da nyhetsankeret på tv-kanalen ZDF spurte ham: «Ville Bundeswehr klart å forsvare landet vårt hvis det ble nødvendig?» Svaret hans var kontant: «Nei.»
Den russiske invasjonen av Ukraina fungerte nærmest som et elektrosjokk i Berlin. På bare noen få timer brøt den nye rødgrønnliberale koalisjonen med den langvarige tyske tradisjonen om ikke å selge våpen til land i krig og kunngjorde at Tyskland ville levere panservernraketter, Stinger-luftvernmissiler, pansrede kjøretøy og drivstoff til Ukraina. Den sosialdemokratiske forbundskansleren Olaf Scholz, som knapt snakket om forsvarspolitikk i valgkampanjen i september, lovet å bruke hundre milliarder dollar på å modernisere Bundeswehr og øke militærbudsjettet til minst to prosent av BNP slik NATO krever. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.
Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
