Kampen for fortiden i et skadeskutt Libanon

Foran parlamentsvalget 15. mai er Libanon på et politisk, økonomisk og sosialt lavpunkt. Til tross for kriser på alle plan mobiliserer mange libanesere for å ta vare på landets kulturarv.

Fra Ghassan Halwanis film Erased,___ Ascent of the Invisible (2018).

«Hver morgen når du våkner, må du finne mening», sier den libanesiske billedkunstneren og filmskaperen Ghassan Halwani mens han røyker en sigarett på balkongen til Mansion, en forlatt villa som har blitt omgjort til et åpent kunstnerkollektiv i Beirut-bydelen Zoqaq el-Blat. Den ærverdige fasaden på villaen fra begynnelsen av 1900-tallet er fortsatt full av sprekker, til tross for renovasjoner og at den ligger et godt stykke unna havna hvor en gigantisk eksplosjon 4. august 2020 drepte over 200 mennesker og forverret de allerede bunnløse sosiale, økonomiske og politiske problemene som har tæret på landet i flere tiår. Halwani finner ikke lenger mening i å lage film i en vanskelig hverdag som alle forsøker å finne en måte å holde ut på.

Strømnettet fungerer bare tre–fire timer i døgnet. Etter det må du skrape sammen penger til å betale for en tilkobling til et privat aggregat. På slutten av fjoråret nådde den dollar-indekserte valutaen i landet, hvor åtte av ti lever under fattigdomsgrensen,en rekordhøy pris på 30 000 libanesiske pund for én dollar hos pengevekslerne, mens den offisielle kursen er på 1500 libanesiske pund. Den månedlige minstelønna er dermed ikke lenger verdt mer enn 25 dollar og dekker knapt strømregningen til en vanlig husholdning. I januar stormet irriterte demonstranter en transformatorstasjon til det offentlige strømselskapet Electricité du Liban (EDL) i Aramoun nord for Beirut. Det førte til en blackout i hele landet.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0