På morgenen 11. oktober 2019 hoppet en videregående-elev over bommen på metroen i Santiago. Snart skulle flere hundretalls ungdommer gjøre det samme i protest mot prisøkningen på kollektivtransporten i den chilenske hovedstaden, som var blitt besluttet fem dager tidligere av en håndfull teknokrater.
Det var gnisten som fikk det hele til å eksplodere. 18. oktober startet et folkeopprør som spredte seg til hele landet de påfølgende månedene. Opprøret endte med to seire: en grunnlovsprosess som allerede har endret maktbalansen i det chilenske samfunnet. og en progressiv regjering. Den unge presidenten Gabriel Boric ble valgt 19. desember i fjor, og 4. september avholdes en folkeavstemning om utkastet til ny grunnlov. Hvis den godkjennes, vil den bli den første grunnloven i landets historie som har blitt utformet på demokratisk vis. Utkastet er utarbeidet av en grunnlovskonvensjon bestående av folkevalgte delegater, med full kjønnslikestilling, plasser reservert for urfolk og deltakelse fra sivilsamfunnet.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
