Israels små tegn på velvilje

Israels politikk på Vestbredden er avhengig av sikkerhetssamarbeidet mellom hæren og de palestinske sikkerhetstjenestene. Derfor gjør den israelske regjering alt for å støtte den økonomisk bankerotte og stadig mer upopulære palestinske selvstyremyndigheten.

Fra en demonstrasjon på Vestbredden, 15. mai 2021. Foto: Abu Adel, Shutterstock.

«Jeg må slå knyttneven i bordet.» Det var trusselen USAs ambassadør i Israel, Tom Nides, rettet mot den israelske regjeringen i mars i fjor, etter et besøk på Vestbredden. Årsaken var ikke den militære okkupasjonen av de palestinske områdene. Det var heller ikke de stadig nye bosetningene eller den israelske hærens undertrykking av det palestinske samfunnet, men at palestinerne ikke hadde tilgang til 4G-mobilnett. Da han med forferdelse oppdaget at palestinerne, i motsetning til bosetterne og den israelske befolkningen, bare fikk bruke 3G-nettet, utbrøt han: «Hvem i helvete har 3G? Dette er latterlig.» Og la til: «Hva betyr likhet? Å ha 4G, det er hva likhet betyr.»

I fjor sommer uttalte de israelske myndighetene, som kontrollerer radiofrekvensene og mobilbåndbredde i de okkuperte områdene, at de var villig til å la palestinske teleselskaper installere 4G-nett på Vestbredden (Gazastripen har på sin side bare 2G), som et tegn på velvilje overfor Den palestinske selvmyndigheten ledet av Mahmoud Abbas. Dette «sjenerøse» løftet sto også på menyen for samtalene mellom Israel og USA i Jerusalem under Joe Bidens midtøstenturné i juli. I 2015 presset Barack Obama israelerne til å godta 3G på Vestbredden, noe som ble utbygd tre år senere. For 4G må palestinerne vente til neste år — når det gjelder «den politiske horisonten» de krever, er det ingen som vet hvor lenge de må vente.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0