USA og Kina leker med ilden

Forholdet mellom USA og Kina var på en nedadgående kurve lenge før Nancy Pelosi landet i Taiwan 2. august. Biden-administrasjonen hadde jobbet for å omringe Kina med et nett av militærallianser, mens Kina økte sine aggressive militærøvelser i Øst- og Sør-Kinahavet. Likevel var forholdet ikke blitt så elendig at det var umulig for amerikanske og kinesiske ledere å diskutere samarbeid om klima og andre viktige saker, slik Biden og Xi Jinping gjorde i en videokonferanse 28. juli. Men Pelosis besøk har gitt en ny brist i forholdet mellom de to stormaktene. Nå har alle utsikter til samarbeid blitt feid bort. Alt som gjenstår, er en intensivert militær rivalisering.

Helt siden Carter-administrasjonen gjenopptok de diplomatiske forbindelsene med Kina i 1978, har amerikanske ledere overholdt – i det minste offentlig – prinsippet om «ett Kina»: Washington har anerkjent at Taiwan og Fastlands-Kina er del av «ett Kina», selv om de ikke nødvendigvis tilhører en og samme politiske enhet. Dette prinsippet har senere blitt kjent som «ett land, to systemer». Samtidig har Taiwan Relations Act, som Kongressen vedtok i 1979, forpliktet Washington til å gi taiwanerne defensive våpen ved behov og betrakte ethvert kinesisk forsøk på å endre øyas status med makt som «alvorlig». Denne tilnærmingen er kjent som en «strategisk tvetydighet», fordi det forblir uklart om USA faktisk vil gripe inn i en slik situasjon eller ikke. (…)