Russernes patriotiske reflekser

Vladimir Putins mobilisering av reservister har skapt store protester i Russland, og mange forsøker å komme seg ut av landet. Misnøyen vil sannsynligvis øke etter hvert som de økonomiske problemene blir verre.

oktober 2022
Russiske militærkadetter utenfor Kreml i Moskva 26. september i år, en knapp uke etter at Vladimir Putin erklærte «delvis mobilisering» av den russiske hæren 21. september. Foto: Natalia Kolesnikova, AFP / NTB.

«Er du psykiater?» bryter Boris Visjnievskij ut i latter. Ved en tilfeldighet støter jeg på det liberale opposisjonspartiet Jablokos nestleder i det regionale parlamentet i St. Petersburg på gata. Han er på vei til et eller annet politisk møte, mens jeg prøver å få ham til å si noe om det jeg er her for å finne ut: hvordan det står til med den russiske opinionen for tiden.

I Russland finnes det to dominerende meningsmålingsinstitutter. I 2003 ble Det allrussiske senteret for opinionsundersøkelser (VTsIOM) nasjonalisert. Det fikk grunnleggeren, sosiologen og statsviteren Jurij Levada, til å starte sitt eget institutt. I dag er VTsIOM fortsatt statseid, og bestreber seg på å bevare tilliten til myndighetene og får hovedsakelig oppdrag fra Kreml og de største mediene. Levada-senteret er på den andre siden opptatt av å bevare uavhengigheten sin, og retter seg derfor mot et mer privat og internasjonalt klientell. Det har gjort at myndighetene har definert senteret som en «utenlandsk agent». Overraskende nok er resultatene i deres meningsmålinger om Vladimir Putins «spesialoperasjon» i Ukraina nokså like. Siden midten av mars har de vist at rundt 75 prosent av de spurte er nokså eller svært positive til invasjonen. Vil mobiliseringen av 300 000 reservister, annonsert 21. september, endre russernes holdning?
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal