Blant de intellektuelle som har befattet seg mest inngående med spørsmål om menneskelige karaktertrekk, finner vi Wilhelm Reich (1897–1957). Da han ble ekskludert fra Den internasjonale psykoanalytiske foreningen i 1934, gikk Reich over fra å kalle seg «psykoanalytiker» til å kalle seg «karakteranalytiker». Året etter uttalte Harald Schjelderup, som i 1928 var blitt Norges første professor i psykologi, at karakteranalysen representerte «den viktigste utvikling innen psykoterapi siden Freud».
Det er vanskelig å finne noen vesentligere kategori for det moderne menneske enn «karakter» eller «personlighet» – størrelsene angår oss både offentlig og privat, både i yrkeslivet og i sjelelivet. Men er det mulig å si noe entydig om hvordan menneskelig karakter oppstår? Lar vi oss virkelig klassifisere ut fra våre personlige egenskaper? Uavhengig av om man ser Reich som visjonær vismann eller toksisk tåkefyrste, er han et naturlig utgangspunkt for slike diskusjoner.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
