Tjue år etter konfliktene som rev i stykker det tidligere Jugoslavia, er det igjen krig i Europa. Selv om kampene i Ukraina blir diskutert daglig, finnes det få analyser av hva som skiller denne krigen fra andre kriger. Til tross for åpenbare likheter med de væpnede konfliktene på 1900-tallet hører denne krigen utvilsomt hjemme i det 21. århundret.
Mange analytikere har bemerket at med krigen i Ukraina har vi igjen fått en høyintensitetskrig. Betyr det at konfliktene de siste tretti årene, på Balkan, i Afghanistan, Midtøsten og Libya, ikke var det? Til det kan man si at det ikke dreier seg om psykologisk eller politisk intensitet, men mengden soldater og materiell som er involvert. Etter dette kriteriet var slaget om Mosul i Irak (2016–2017) en høyintensitetsstrid. Hundre tusen stridende fra den vestlige koalisjonen kjempet her mot ti tusen krigere fra Den islamske staten. Etter det åtte måneder lange slaget lå halve byen og forstedene i ruiner. Hvis vi legger til antall ofre som kriterium, må også konflikten i Jemen ses som en høyintensitetskrig. Ifølge FN har denne krigen siden 2015 krevd 327 000 menneskeliv (150 000 i kamp, 177 000 som følge av hungersnød). Denne krigen har også involvert mange bombefly, langdistansemissiler og stridsvogner fra en koalisjon av arabiske land ledet av Saudi-Arabia. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
