Moon-sektens makt i Japan

Gjennom Shinzo Abes familie har den sørkoreanske Moon-sekten fått fotfeste i Japans mektigste parti. Dette skulle lede til det sjokkerende drapet på den tidligere statsministeren i fjor. Likevel har ikke myndighetene innført reguleringer for å begrense sektens makt.

juni 2023
Medlemmer av Enhetskirken protesterer i Seoul 18. august 2022 mot den negative holdningen til dem i japansk presse etter mordet på Shinzo Abe. FOTO: LEE JIN-MAN, AP PHOTO / NTB.

Midt i senatorvalgkampen ble tidligere statsminister Shinzo Abe skutt og drept på et folkemøte 8. juli i fjor. Drapsmannen Yamagami Tetsuya (42) ble arrestert umiddelbart. Til etterforskerne fortalte han om en kaotisk oppvekst i en familie ruinert av morens pengegaver til en religiøs gruppe med, ifølge ham, koblinger til Abe. Til å begynne med gikk mediene ikke ut med navnet på sekten, men for alle som fulgte med på japansk politikk, var det åpenbart. Det dreide seg om Enhetskirken, bedre kjent som Moon-sekten, som har blitt beryktet for å tvinge medlemmene til å gi store pengegaver, og for sine tette bånd til konservative Det liberaldemokratiske partiet (LDP), som Abe ledet. Forbløffet oppdaget japanerne bakteppet for drapet. Hendelsen var bare kulminasjonen av mer enn et halvt århundre med forbindelser mellom «moonistene» og landets mektigste politiske parti, som har regjert nesten uavbrutt siden 1955.

Sekterisk antikommunisme

Disse forbindelsene har røtter tilbake til den japanske koloniseringen av Korea og de to militærkonfliktene – Stillehavskrigen (1941–1945) og Koreakrigen (1950–1953) – som på sitt vis avfødte guruen Moon Sun-myung (1920–2012). I 1954 grunnla han en kristen-inspirert religion kalt Enhetskirken (Den forente familie), og erklærte seg selv som Messias og den gjenvendte Jesus, sendt av Gud for å fullføre arbeidet den korsfestede Jesus i sin tid ikke fikk fullført.

Moon laget også en besynderlig ideologi som blandet antikommunisme med koreansk forfedredyrking og nasjonalisme, som i stor grad bygde på sinne mot den tidligere kolonimakten. «Hans generasjon følte et inderlig hat mot Japan, et land som ‘tjente’ økonomisk på Koreakrigen ved å være base for det amerikanske militæret. For koreanerne, derimot, endte krigen med et todelt land i ruiner», forklarer Yoshihide Sakurai, professor i religion ved Universitetet i Hokkaido. Moon spilte på dette hatet og hevdet at Korea var «det utvalgte land» og kolonisten en «satanisk stat».

Men allerede i 1959 forsøkte han å utvide nettverket sitt i Japan, hvor han hadde bodd som ung. Den kalde krigen var i full gang, og moonistene fikk støtte fra visse ledere i det antikommunistiske regjeringspartiet LDP. Da moonistene opprettet Den internasjonale føderasjonen for seier over kommunismen i 1968, valgte de Ryōichi Sasakawa som ærespresident. Denne kjente japanske høyreekstremisten, som ble arrestert som krigsforbryter etter andre verdenskrig, men løslatt uten rettssak, var en gammel venn av tidligere statsminister Nobusuke Kishi (1896–1987), Abes bestefar og forbilde.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal

Kishi var LDPs store lederskikkelse, arkitekten bak dagens militærallianse mellom USA og Japan, og kjent for sin avsky for kommunismen.1Yoshihisa Hara, Minnet om Shinsuke Kishi (på japansk), Chuo Koron Shinsha, Tokyo, 2003. I 1970 deltok han som «promoteringsansvarlig» på toppmøtet til World Anti-Communist League, som Sasakawa og den antikommunistiske føderasjonen var med på å arrangere. Kishi var også æresformann i organisasjonskomiteen for konferansen moonistene arrangerte i Japan i 1974. «Forholdet til Kishi var en viktig drivkraft for bevegelsen for seier mot kommunismen», skriver en tidligere leder for Moon-sektens japanske gren.2Kuboki Osami, Memoarer. Skjebnen til Japan, moderskapets land (på japansk), Sekai Nippo Sha, Tokyo, 1996.

Innrømmet sektmedlemskap

Helt fram til i dag har det vært forbindelser mellom moonistene og Kishi-Abe-familien. Det bekreftet sektens historiske leder Masatoshi Abe (ikke i slekt med Shinzo Abe) i et TV-intervju. I 2012 «samlet vi rundt 300 unge [moonister, i en bilkaravane] for å vise at vi var der for ham», sa han om Shinzo Abe, som på den tiden befant seg på en ørkenvandring etter at hans første regjering hadde falt i 2007. «Dette oppmuntret ham til å delta i LDPs ledervalg» i september 2012.3«Historien om Abe-familiens bånd til Enhetskirken» (på japansk), Tokyo Broadcasting System (TBS) News, 29. desember 2022.

De siste årene la den tidligere statsministeren ikke skjul på sine bånd til moonistene. Det viser blant annet videohilsenen han sendte i september 2021 til et folkemøte arrangert av Universelt Fredsforbund, en organisasjon startet av Moon og kona Hak Ja Han, som nå leder sekten. I videoen roste han dem og deres innsats for å gjenforene Korea: «Behovet for mer solidaritet mellom land som deler verdiene frihet og demokrati – som Japan, USA, Taiwan og Sør-Korea – er viktigere enn noensinne.»4«Why did Abe appear in a Unification church video?», Hankyoreh, Seoul, 12. juli 2022.

Med de nære båndene til Kishi-Abe-familien har moonistene kunnet utvide sine nettverk innad i LDP. Ifølge en undersøkelse partiet selv utførte i september i fjor, innrømmet minst 179 av partiets 379 parlamentarikere å ha vært i «kontakt» med dem. 17 hadde til og med fått hjelp fra dem i valgkampen, blant andre Nobuo Kishi, Abes bror og tidligere forsvarsminister, og Yoshiyuki Inoue, tidligere regjeringsråd i den første Abe-regjeringen og nåværende senator. Inoue har også innrømmet å ha vært med i sekten.5Kazuki Uechi, «Nearly 50% of LDP lawmakers had Unification Church ties», The Asahi Shimbun, Tokyo, 9. september 2022 og «Politicians come out with dealings with Unification Church», The Asahi Shimbun, 26. juli 2022.

Moon-sekten har også spredt sine tentakler inn i de andre partiene: 14 parlamentarikere fra sentrum-venstrepartiet Det konstitusjonelt-demokratiske partiet og 13 fra det sentrum-høyreorienterte Fornyelsespartiet har innrømmet å ha hatt kontakt med sekten – men ikke noe mer, i motsetning til i LDP.

Billig arbeidskraft

Er det potensielle velgere som gjør at sekten har så stor innflytelse i landets største parti? Med sine rundt 100 000 medlemmer kan sekten, ifølge journalisten Eito Suzuki, mobilisere rundt 120 000 stemmer fra medlemmene og deres nærmeste. «Det er ikke nok til å vinne en valgkrets, men det kan likevel redde en kandidat i et nasjonalt proporsjonalt valg.» Interessen ligger likevel først og fremst i mobiliseringen i valgkampene: «Politikere trenger mye arbeidskraft, til å henge opp plakater eller ringe til potensielle velgere. Moonistene kan mobilisere sine medlemmer gratis, og det er en svært verdifull hjelp.»

En folkevalgt for LDP i regionen Kantō, som ønsker å være anonym, forklarer hvordan sektmedlemmene arbeidet for en minister fra partiet hennes: «I over ti år var jeg nokså mistenksom til at han fikk stadig flere ivrige unge tilhengere, som deltok på seminarer og folkemøter», forteller hun. En dag spurte hun en av sekretærene om ministeren selv var moonist. «Han innrømmet glatt at det var tilfellet!»

Da han ble spurt på en pressekonferanse i august i fjor, avviste Tanaka Tomihiro, sektens representant i Japan, beskyldningen om at sekten støtter LDP. Samtidig sa han at de hadde jobbet «sammen med politikere som har et tydelig standpunkt mot kommunismen, for å bygge et bedre land».6«Jeg har assosiert meg med politikere som har tatt et tydelig standpunkt mot kommunisme» (på japansk), NHK, Tokyo, 10. august 2022.

Toppleder stanset etterforskning

Om den anonyme kilden ikke rettet sinnet sitt mot partiledelsen, er det fordi sekten er mest kjent i Japan for å tvinge medlemmene sine til å kjøpe religiøse gjenstander til ekstreme priser – en praksis kjent som reikan shoho («åndelig salg») – eller til å gi enorme pengegaver. Fra 1987 til 2021 skal denne praksisen ha tappet medlemmene for minst 123 milliarder yen (9,6 milliarder kroner etter dagens kurs), ifølge Det nasjonale juristnettverket mot reikan shoho.7Stopreikan.

«Dette er bare toppen av isfjellet», sier Hiroshi Yamaguchi fra nettverket, og forklarer hvordan sekten får folk til å åpne lommebøkene: «De forteller de troende at de har en forfar som har havnet i helvete og vil forårsake alvorlig sykdom eller andre problemer for etterkommerne. Moonistene presser medlemmene til å gi store pengegaver for å redde ham. For noen går det så langt at de går personlig konkurs. Sekten har et omfattende psykologisk grep om medlemmene, som sjelden våger å fordømme denne uretten», forteller Yamaguchi. Han har lenge kjempet mot sekten, som han mener utnytter folk i sårbare situasjoner: «Når en person har mistet noen kjære i en ulykke, kan snakk om forfedre i helvete virke troverdig i møte med smerten.»

De enorme summene som presses ut av medlemmene, henger også sammen med sektens ideologi, ifølge professor Sakurai: «Lederne krever penger fra sine japanske medlemmer som et bidrag for å utviske forfedrenes synder, det vil si koloniseringen av Korea.» Han mener at den utbredte forfedredyrkelsen i Japan legger til rette for reikan shoho.

Moonistene har naturligvis måttet svare for sine handlinger i retten, og har også blitt dømt rundt tjue ganger. Men både journalisten Suzuki og advokaten Yamaguchi forteller at sekten også har blitt beskyttet mot politiet takket være båndene til LDP. «Mellom 2007 og 2010 var det flere etterforskninger mot sekten, men de klarte ikke å få til en ransaking av hovedkvarteret.» Shizuka Kamei fra toppledelsen i politiet og tidligere sentralt LDP-medlem skal ifølge Suzuki ha grepet inn for å stanse etterforskningen. Kamei har ikke villet kommentere denne anklagen overfor oss.

Psykiske plager

Fram til drapet på Abe fikk sekten fortsette nokså uforstyrret. Dermed fikk også spiralen som førte til tragedien i juli i fjor, gå sin gang, uten at noen visste det. I 1991 sluttet moren til den antatte morderen Tatsuya Yamagami seg til moonistene, etter å ha mistet sin mor og ektemannen, som hadde tatt sitt eget liv syv år tidligere. Hun var eneforsørger for tre barn, hvorav det eldste led av kreft. Den infernalske spiralen med pengegaver kom raskt i gang. Til sammen ga hun over hundre millioner yen (7,8 millioner kroner i dagens kurs). Barna vokste opp i ekstrem fattigdom, og den kreftrammede storebroren tok sitt eget liv i 2015.

I et brev Yamagami sendte til en journalist før forbrytelsen, forteller han om «tretti års historie med Enhetskirken», preget av morens «deltakelse i sekten, hennes enorme pengegaver, en familie i oppløsning, salget av huset og så konkursen». «Opplevelsene i denne perioden har aldri sluttet å ødelegge livet mitt», skriver han. Han erkjenner at Abe bare er «en av de mest innflytelsesrike sympatisørene til sekten», og sier at han ikke lenger har «krefter» til å reflektere over «betydningen og de politiske konsekvensene av døden» til den tidligere statsministeren.8«Electronic draft of Abe shooter’s letter found on computer», The Japan Times, Tokyo, 19. juli 2020.

Mange barn av sektmedlemmer forteller at de har vært gjennom mye av det samme som Yamagami. «Jeg har hatt lignende opplevelser», sier 26 år gamle Sayuri Ogawa. Foreldrene hennes ble med i sekten for førti år siden. Faren var prest i en av «kirkene» og moren en aktiv deltaker, som også solgte åndelige gjenstander. Ogawa vet ikke hvor mye foreldrene ga til sekten, men husker at huset deres var fylt med pynt, bøker og andre gjenstander fra sekten. Hun anslår totalsummen til minst ti millioner yen (780 000 kroner).

«Vi var ikke rike. Foreldrene mine lånte penger fra slektninger for å gi pengegaver. De tok til og med julegavene mine», forteller hun. Hun gikk alltid kledd i «lurvete klær» og ble mobbet på barneskolen. Selv pengene hun sparte fra småjobber da hun gikk på videregående, havnet hos Moon-sekten. Oppveksten førte til depresjon og andre psykiske lidelser, og hun ble innlagt flere ganger. Tjue år gammel brøt hun ut av sekten etter å ha flyttet ut av foreldrenes hus. Hun ble da rammet av en eksistensiell krise: «Foreldrene mine hadde satt meg til verden for å øke medlemstallet i sekten. Tilværelsen min var meningsløs, jeg hatet meg selv. Jeg vurderte mange ganger å ta livet mitt, men jeg fant aldri motet til å gjøre det», forteller hun.

Påfallende tause

Inntil nylig var lidelsene til disse barna lite kjent for allmennheten, «på grunn av medienes selvsensur», ifølge journalisten Suzuki. «Av frykt for å få bli anmeldt eller saksøkt av moonistene våget de ikke å stå fram med fullt navn. Denne tausheten førte til drapet på Abe», mener han. Dessuten unngår myndighetene å gripe inn mot barnemishandling knyttet til religion, med henvisning til den japanske grunnloven, som garanterer trosfrihet.

Etter avsløringene av båndene mellom LDP og moonistene ble den stadig mindre populære statsminister Fumio Kishida tvunget til å sparke to ministre. I oktober i fjor vedtok parlamentet til slutt en lov som forbyr «oppfordringer» til pengegaver. Etter press fra barn og andre slektninger av sektmedlemmer henvendte Kulturbyrået, som har tilsyn med de religiøse organisasjonene i landet, seg til rettsvesenet for å utføre en etterforskning, som kan ende med at sekten blir oppløst. Foreløpig har etterforskningen ikke kommet noen vei.

Men Susumu Shimazono, religions-ekspert og professor emeritus ved Universitetet i Tokyo, frykter at et slikt rettslig skritt ikke vil løse problemene. «Aldri har et religiøst samfunn med mer enn femti års historie blitt oppløst i Japan. Moon-lederne vil forsøke å overleve ved å endre formen og navnet. Vi må tenke på hva som vil skje etterpå», sier Shimazono, som mener forholdet mellom religion og politikk i landet bør gjennomgås.

På dette punktet er reaksjonene fra LDP ikke særlig oppmuntrende. Selv om han har lovet å «bryte alle forbindelser» med moonistene, nekter Kishida å si noe om båndene mellom sekten og den tidligere statsministeren, med den begrunnelse at Abe ikke lenger er i live. Det samme gjelder LDP-lederne som er anklaget for å ha forbindelser til sekten, deriblant president i underhuset og tidligere Abe-alliert Hiroyuki Hosoda, som har vært påfallende taus om saken.

Oversatt av redaksjonen

Yuta Yagishita er journalist, bosatt i Tokyo.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal