Den spanske høyresidens umulige ferd mot sentrum

Spania har lenge vært et unntak i Europa, men nå øker oppslutningen til ytre høyre-partiet Vox foran nyvalget 23. juli. Ytre høyres framvekst skyldes i stor grad de interne splittelsene og ideologiske endringene på høyresiden etter Franco-tiden.

juli 2023
PPs ordførerkandidat i Madrid, José Luis Martínez-Almeida (midten), og partileder Alberto Núñez Feijóo (t.v.) leker med ballonger ved siden av Isabel Díaz Ayuso, som er president for Madrid-regionen, under et valgkampmøte i Madrid 26. mai i år. Foto: Pierre-Philippe Marcou, AFP / NTB.

Med en alvorlig mine annonserte Pedro Sánchez 29. mai at det ville bli utskrevet nytt parlamentsvalg 23. juli. Den overraskende beslutningen fra statsministeren som har sittet med makten i Spania siden 2018, kom dagen etter et sviende nederlag for partiet han leder, sosialistpartiet PSOE, i kommune- og regionalvalgene. Konservative Partido Popular (PP) fikk flest stemmer i seks av de ti regionene sosialistene før valget styrte alene eller som del av en koalisjon. Men i fem av disse regionene fikk ikke PP absolutt flertall og er avhengig av støtte fra ytre høyre-partiet Vox. PP vant også valgene i Valencia og Sevilla, landets tredje og fjerde største by.

Siden har venstresiden forsøkt å skremme velgerne bort fra PP med gjentatte appeller i mediene om at de må stemme til venstre for å hindre at ytre høyre kommer til makten. Denne strategien har så langt fungert like dårlig i Spania som i Frankrike og Italia. Men anklagene om PPs forbindelser til ytre høyre har et historisk fundament.
(…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal