Leiesoldatenes tid

Wagner-gruppens kortvarige opprør i juni kom som en overraskelse. Vanligvis adlyder leiesoldater oppdragsgiverens ordre. Det vet Afrika alt om, etter en lang historie med vestlige leiesoldater og russiske militærselskaper.

august 2023
Wagner-soldater utenfor det russiske militærhovedkvarteret i Rostov, 24. juni. Wagner-gruppens opprør ble raskt temmet, men viste at en stat ikke ustraffet kan dele sitt voldsmonopol med andre. Foto: Arkady Budnitsky, UPI / Shutterstock.

Den 23. juni forlot mennene i Jevgenij Prigozjins private militærselskap Wagner posisjonene sine ved fronten i Ukraina og satte kursen mot russiske Rostov. Der tok de kontroll over den viktigste militærbasen for operasjonene i Ukraina. Med panservogner og luftvern fortsatte de sin «marsj for rettferdighet» i retning Moskva og skjøt på veien ned flere helikoptre. «Monsteret har rømt fra sin herre», kommenterte den tidligere franske obersten Peer de Jong, som har skrevet en bok om leiesoldater og private militærselskaper.

Konflikten hadde ulmet i flere uker. Etter at Wagner erobret Bakhmut i mai, ville Kreml få kontroll over gruppen, som var blitt en hær i hæren: 10. juni ba forsvarsdepartementet de frivillige i de private bataljonene signere egne kontrakter med de regulære styrkene. Wagner-soldatene ville dermed bli underlagt forsvarssjef Valerij Gerasimov og forsvarsminister Sergej Sjojgu. Disse to hadde Wagner-sjef Prigozjin skjelt ut i månedsvis – både fra fronten og fra kirkegårdene der flere tusen av mennene hans har endt opp – for elendig ledelse av den «militære spesialoperasjonen» i Ukraina. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal