Guden Quetzalcoatl, den fjærkledde slangen, ga for lang tid siden bønneplanten i gave til meksikanernes fjerne forfedre. Bønner kommer i utallige varianter og navn, men de stammer alle fra den samme tropiske lianen. Phaseolus vulgaris, bedre kjent som hagebønnen, er en slyngplante: Stilken er for svak til å holde seg oppe på egen hånd og må finne noe den kan sno seg rundt, alltid mot klokka, for å strekke seg mot lyset. Romerne ville kanskje sett veksten mot klokka som et dårlig tegn, men de kjente ikke til bønnen. Det gjorde heller ingen andre europeere før Columbus. De kjente heller ikke til mais eller gresskar, som den fjærkledde slangen også ga til menneskene for at de skulle kunne spise seg mette.
Quetzalcoatl lette i lang tid etter noe som kunne passe for menneskene. Under letingen la han merke til en rød maur som bar på et maiskorn. Han fulgte mauren til et fjell. Der forsvant den inn i en sprekk. Guden forvandlet seg til en svart maur for å følge etter den. Inne i fjellet oppdaget han en enorm skattkiste med forskjellige frø. Det var ikke lett å få tak i dem, men Quetzalcoatl klarte det til slutt. Siden den dagen, sies det, har meksikanerne spist bønner.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
