Utfordringen fra Brics

Vil USA og Vesten beholde styringen av verden? Eller vil landene i det globale sør lykkes med å endre det internasjonale systemet? Utvidelsen av Brics er et stort skritt i retning av en ny global maktbalanse, men det er fortsatt en lang vei igjen.

oktober 2023
Statslederne i Brics-landene poserer under toppmøtet i Johannesburg 23. august. Fra venstre: Luiz Inácio «Lula» da Silva (Brasil), Xi Jin-ping (Kina), Cyril Ramaphosa (Sør-Afrika), Narendra Modi (India) og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Foto: Gianluigi Guercia, Upi / Shutterstock.

Det var uvanlig mye diplomatisk aktivitet på seinsommeren. Så snart toppmøtet for Brics (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) var avsluttet i Johannesburg 24. august, møttes de fem landene igjen på det mer vestlig-dominerte toppmøtet til G20 i New Delhi 10. september. Det var tilfeldig at disse to toppmøtene kom så tett på hverandre, men sammenfallet gjorde forskjellen mellom de to grupperingene enda tydeligere, som et komprimert bilde av verdens utvikling.

Brics-toppmøtet var på forhånd spådd å bli dødfødt, eller i det minste å lammes av uenighetene mellom India og Kina. I stedet viste det seg svært så levende da de fem samarbeidspartnerne ønsket seks nye medlemmer velkommen. Noen kommentatorer snakker om et «historisk vendepunkt», mens andre mener utvidelsen bare er et PR-stunt. Toppmøtet fortjener verken de førstnevntes overdrevne entusiasme eller de sistnevntes sneversyn. Men det er ikke til å komme unna at organisasjonen er blitt attraktiv: 22 land har så langt levert en formell søknad om å bli med i Brics.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal