Før det kinesiske kommunistpartiets 20. kongress raser debattene innad i partiet om landets fallende økonomiske vekst, Taiwan-spørsmålet, forholdet til USA og Russlands krig i Ukraina.
Hvert tiår har NATO tilpasset sin militærdoktrine til samtiden for å gi seg selv en eksistensberettigelse.
Putins krig har kommet ubeleilig for Xi Jinping, bare noen måneder før kommunistpartiets partikongress etter all sannsynlighet vil gi ham en tredje periode som landets leder. Han virker lite interessert i å ofre sine store geopolitiske prosjekter for Putin.
Etter tjue år med krig framstår Afghanistan som en oppsummering av Vestens mange nederlag.
For å stagge Kinas økonomiske ekspansjon og geopolitiske ambisjoner, jobber USA intenst med å skape en ny allianse i «det indopasifiske området». Men mange av landene i området er ikke uten videre interessert i å kutte båndene til Kina for å bevare USAs hegemoni.
Mens handelskonflikten mellom USA og Kina pågår for fullt har Kina inngått verdens største handelsavtale med 14 andre asiatiske land.
De kinesiske myndighetene har skiftet strategi fra full undertrykkelse av tibetanernes religiøse og politiske frihet til en begrenset toleranse. Nå frykter mange at kulturen og språket skal gå tapt.
Et lovforslag om utlevering har fått millioner til å innta gatene i Hongkong, men protestene er like mye sosiale som politiske. For Kina kommer de på verst tenkelig tidspunkt, idet USA prøver å svekke Kinas ferd mot global dominans.
Trumps korstog mot kinesiske importvarer dreier seg om langt mer enn handel. For Kina er i ferd med å frigjøre seg fra Vestens økonomiske grep.
Etter mye fram og tilbake tyder alt på at toppmøtet mellom de koreanske lederne og Trump vil finne sted 12. juni. Utsiktene for atomavvæpning er lysere enn noen sinne, mye takket være en iherdig innsats fra sørkoreanske Moon Jae-in.
Trump truer med fullstendig utslettelse, mens Russland, Kina og Sør-Korea vil ha dialog på vilkår av at Nord-Korea stanser atomprogrammet sitt. Ingenting tyder på at noen av tilnærmingene vil gjøre Koreahalvøya fri for atomvåpen.
I mai ble guvernøren i Jakarta fengslet for blasfemi. På et bakteppe av korrupsjon og økende ulikheter truer en streng islam importert fra Saudi-Arabia landets tradisjonelt tolerante islam.
Vietnam har opplevd en enorm økonomisk vekst som har løftet hele befolkningen. Sulten er borte, de unge er på sosiale medier, foreldrene ser på sørkoreanske og japanske tv-serier. Men arbeidsforholdene er fortsatt brutale og økonomien blir stadig mer avhengig av utlandet.
Kina har 20 prosent av verdens befolkning, men bare ni prosent av verdens dyrkbare mark. Landet er verdens største produsent av ris, hvete og te, likevel sliter bøndene med å få endene til å møtes og mange flytter til byene. Men noen kinesere flytter andre veien.
Det tok Le Monde diplomatiques Martine Bulard to år å få innreisevisum til Nord-Korea. Visumet gir verken bevegelsesfrihet eller mulighet til spontane samtaler på gata. Med få unntak bestemmer myndighetene hva du skal få se. Men de klarer ikke å skjule alt.
Med sin «asiatiske vending» og forhandlinger om Trans-Pacific Partnership konkurrerer amerikanerne med kinesernes nye «silkevei» om å oppnå de gunstigste frihandelsavtalene i Asia.
Multinasjonale selskaper som saksøker stater for å kreve erstatning for «tapt framtidig profitt» er et viktig ankepunkt mot frihandelsavtalen TTIP. Men dette er allerede en realitet som truer med å skape en udemokratisk rettspraksis.
På 120 timer må nordkoreanske flyktninger lære Republikken Koreas verdier. Sinnene skal «reformateres». På timeplanen står kapitalismen, bedriften og statsborgerskapet.
Sørkoreanske Samsung er i ferd med å vippe Apple ned fra tronen som verdens elektronikkgigant. Det mektige familiestyrte industrikonglomeratet er nærmest en stat i staten i Sør-Korea.
Kinas politiske elite står foran den største utskiftingen noensinne før partikongressen i høst. Men maktkampen foregår bak lukkede dører. Fra topp til tå er Kommunistpartiet preget av disiplin, streng skolering og nepotisme.
Enkelte kommentatorer mener avsettelsen av Bo Xilai som leder i provinsbyen Chongqing er en fillesak. «Det er litt som Strauss-Kahn-saken i Frankrike,» forklarer en kinesisk venn. «I mange år forberedte Bo seg på å bli leder på nasjonalt nivå, og så falt han på grunn av skandale.» Kona hans er dømt til døden for å ha drept en engelsk forretningsmann, og sønnen lever på stor fot i London.
Det er fortsatt diplomatisk stillstand mellom Taiwan og Kina etter at den kinavennlige presidenten Ma Ying-jeou ble gjenvalgt 14. januar. Men den økonomiske integrasjonen øker. Nesten 20 prosent av Taiwans yrkesaktive jobber nå i Kina. Høytutdannede krysser Taiwan-stredet for å få bedre jobber og en høyere lønn. Le Monde diplomatique har besøkt den historisk prøvede øya.
Et utskjelt USA som ikke lenger har den beste karakteren i (kapitalist-) klassen; Et Kina som bes fylle kassene og skape global vekst. Selv i sine mest vanvittige nasjonalistiske drømmer ville de kinesiske lederne aldri forestilt seg en så spektakulær historisk vending.
«FOR FØRSTE GANG i historien går mer enn én milliard mennesker til sengs på tom mage.» Dette dystre utsagnet kommer ikke fra en menneskerettighetsaktivist, men fra Robert B. Zoellick, sjefen for Verdensbanken. Han påpeker at tusenårsmålet om å utrydde hungersnød innen 2015 «ikke vil nås».1 Etter en tydelig tilbakegang det siste tiåret har fattigdom og feilernæring vokst siden 2008. Bare i 2010, varsler Verdensbankens eksperter, vil nye 64 millioner kastes ut i ekstrem fattigdom.
Japan ønsker internasjonal anerkjennelse for sin rolle i en usikker region. Men regjeringen sliter med å gi slipp på USA, som landet har underkastet seg siden andre verdenskrig. Et problem som kan komme til å koste dyrt i senatorvalgene i juni.