Hamas og voldsspiralen

Med sitt overraskelsesangrep har Hamas framprovosert en destruktiv reaksjon mot befolkningen og infrastrukturen på Gaza. Selv om islamistpartiet nå hevder å være fanebærer for den palestinske motstanden, truer massakrene de begikk mot sivile, partiets politiske framtid.

november 2023
Den utbombede nordlige delen av Gazastripen, setter fra Israels Sderot 25. oktober. Foto: Ronaldo Schemidt, AFP / NTB.

«Midtøsten er roligere i dag enn på tjue år», sa USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jack Sullivan på den årlige konferansen til magasinet The Atlantic 29. september. Et tegn på dette var ifølge ham normaliseringen mellom Israel og flere arabiske land. Roligere? Samme uke var det sammenstøt på grensen til Gaza mellom israelske sikkerhetsstyrker og palestinere som krevde sin rett til å vende tilbake til sine forfedres land – som et ekko av «returmarsjene» i 2018 og 2019, da israelske snikskyttere drepte 200 demonstranter. Var det virkelig blitt roligere?

26. september informerte spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten, Tor Wennesland, FNs sikkerhetsråd om at byggingen av ulovlige bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem fortsatte i strid med folkeretten. I slutten av august rapporterte flere israelske menneskerettsorganisasjoner om den vedvarende volden i de okkuperte områdene: Fra 1. januar til slutten av august drepte den israelske hæren og bosettere to hundre palestinere. Ingen av disse kjensgjerningene så ut til å bekymre Sullivan – for som en stående vits i den arabiske verden sier, blir situasjonen i Midtøsten først bekymringsfull når volden rammer andre enn palestinerne. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal