Den 3. januar tok Den islamske staten (IS) på seg ansvaret for angrepet i Kerman i det sørøstlige Iran (103 døde) under en minneseremoni for Qasem Soleimani, som ble drept i et amerikansk droneangrep i januar 2020. General Soleimani var leder for Al-Quds-styrken til Revolusjonsgarden og hadde ansvaret for Irans operasjoner i Syria og Irak, hvor han kjempet mot væpnede sunnigrupper sammen med styrkene til Bashar al-Assad og irakiske sjiamilitser. På sine Telegram-kanaler presiserte IS at aksjonen – den fjerde i Iran siden 2017 – ble utført mot «en stor samling av frafalne» (det vil si sjiamuslimer) og «til støtte for muslimer, særlig i Palestina».
Organisasjonen ville med denne erklæringen knytte bombeattentatet til massakrene mot palestinerne i Gaza, selv om den mener at palestinernes skjebne på ingen måte er unik, men bare en av mange «plager» – med organisasjonens egne ord – i den muslimske verden. Men koranverset IS viste til etter denne aksjonen mot sjiamuslimer – «og drep dem hvor enn dere finner dem» – er en påminnelse om at organisasjonen helt fra starten av har prioritert å angripe «de frafalne» framfor «den sionistiske enheten», som de kaller Israel for ikke å anerkjenne statens eksistens. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
