Like etter at han tiltrådte som Ecuadors president i 2007, i en tid med stigende oljepris, bestemte Rafael Correa at 99 prosent av ekstrainntektene fra prisøkningen skulle gå til staten i stedet for 50 prosent. Parlamentet tvang ham til å nøye seg med 80 prosent. Men også 80 prosent var for mye for fransk-britiske Perenco, som drev flere oljefelt i landet. Perenco kalte beslutningen en «indirekte ekspropriasjon» og tok saken inn for Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister (ICSID), en «domstol» tilknyttet Verdensbanken som selskaper ofte tyr til som voldgiftsinstans. Moderselskapet til Perenco var registrert i skatteparadiset Bahamas, men konsernet hadde hovedkontor i Paris og viste derfor til en bilateral investeringsbeskyttelsesavtale (BIT) mellom Frankrike og Ecuador fra 1994. Perenco krevde 1,42 milliarder dollar i kompensasjon, en sum som tilsvarte 2,27 prosent av Ecuadors BNP i 2008.
Correa avviste voldgiftssaken og trakk Ecuador ut av ICSID. Artikkel 422 i grunnloven, som han fikk vedtatt i 2008 (for å innfri et valgløfte), slår fast at den ecuadorianske staten ikke kan overlate «sin suverene jurisdiksjon til internasjonale voldgiftsinstanser». I tillegg satte han i gang en lang prosess for å gjennomgå Ecuadors BITs. Den endte med at flere avtaler ble sagt opp. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
