Å svare tilbake, men uten for mye skade, er framgangsmåten Iran og Israel valgte for å få slutt på en spiral av gjengjeldelsesaksjoner som kunne ha utartet til full krig i hele Midtøsten. Det hele begynte 1. april da Israel bombet et anneks til det iranske konsulatet i Damaskus. Angrepet tok livet av flere offiserer i Revolusjonsgarden som hadde ansvar for militær og logistisk støtte til Irans allierte i regionen. Natt til 14. april svarte Iran med å sende 300 droner og missiler mot Israel, der de fleste ble stanset av det israelske luftforsvaret med hjelp fra USA, Frankrike og Storbritannia. Iranske diplomater hadde sørget for å advare USA, og dermed også Israel, om gjengjeldelsesaksjonen, som Israel og Vesten framstilte som en total fiasko flere timer før den startet. Dronene og missilene ble ikke sendt mot byområder eller økonomiske sentre. Slik viste iranerne at de ikke ønsket å ramme sivile, og at de anså «saken for avsluttet».
Etterpå ventet verden i spenning på «gjengjeldelsen for gjengjeldelsen», som en kommentator på Al-Jazeera uttrykte det 16. april. Den kom på morgenen fredag 18. april i form av israelske droneangrep mot en flybase utenfor Isfahan. Angrepet forårsaket små materielle skader, men var svært symbolsk, siden det var rettet mot provinsen som huser atomanlegget Natanz, hvor mye av Irans anrikning av uran foregår. Den tidligere franske offiseren Guillaume Ancel mener at angrepet var «et deeskalerende motangrep». Men det er ikke sikkert at det stopper der.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
