De andres sjeleliv

Det norske psykoanalytiske vokabularet står ikke bare i gjeld til Sigmund Freud, men også til hans engelske oversetter. James Strachey har møtt mye kritikk, men i årets reviderte utgave av hans Standard Edition går redaktøren langt i å forsvare ham.

desember 2024
Psykoanalysens far Sigmund Freud (1856–1939) med bysten den kroatiske skulptøren Oscar Nemon laget i anledning 75-årsdagen hans. Bilde tatt for det franske magasinet VU i 1932. Foto: Archivio GBB / Alamy.

Psykoanalysen fikk allerede tidlig på 1900-tallet stor innflytelse i Norge. Den gang forholdt de norske intellektuelle seg ofte direkte til Freuds tyske originalskrifter. Med tiden har det norske språket blitt påvirket ikke bare av legen i Wien, men også av James Strachey, som oversatte Freuds psykologiske verker til engelsk, i det som er kjent som The Standard Edition, utgitt i 24 bind i perioden 1953–1966.

Selv om «jeg», «det» og «over-jeg» tidlig var etablert som fullgode norske ekvivalenter til Freuds tyske betegnelser Ich, Es og Überich, er det slett ikke uvanlig at disse tre sentrale begrepene blir gjengitt på norsk som ego, id og superego. Dette må skyldes at man forholder seg til Stracheys såkalte standardutgave, eller i hvert fall at man tar utgangspunkt i en teksttradisjon som forholder seg til denne utgaven. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal