Tolv år etter at Frankrike innledet Operasjon Serval for å stanse jihadistgruppene i Mali, blir Sahel stadig mer utrygt. Verken de 5100 soldatene som Frankrike og allierte mobiliserte under Operasjon Barkhane i 2014–2022, de 13 000 FN-soldatene, eller de fire EU-oppdragene siden 2014, har klart å slå ned den stadig mer dødelige volden. Sahel rystes nå av kriser på tvers av landegrensene, etter at en bølge av kupp (Mali, Burkina Faso, Niger) har brakt til makten juntaer som er like solidariske mot hverandre som de er ute av stand til å gi innbyggerne fred og en sterk stat, slik de har lovet.
I begynnelsen av juli utførte Al-Qaidas søsterorganisasjon Jama’at Nasr al-Islam wal Muslimin (JNIM) sju koordinerte angrep i det vestlige Mali, nær grensen til Senegal og Mauritania. I september i fjor utførte organisasjonen to oppsiktsvekkende angrep i Bamako på en og samme dag, der de drepte 70 medlemmer av sikkerhetsstyrkene ved gendarmeriskolen og ødela presidentflyet på militærflyplassen. Angrepene var de første mot den maliske hovedstaden på nesten ti år. Disse aksjonene viser ikke bare at jihadistgruppene kan bevege seg fritt i Sahel, men også at de nå er i stand til å gjennomføre samtidige operasjoner med stor symbolsk tyngde.
(…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
