Det er en livsviktig avtale for menneskeheten, likevel har den blitt utsatt i årevis. I 2022 vedtok FNs sjette miljøforsamling (UNEA–6) i Nairobi enstemmig en resolusjon om å stanse plastforurensingen. Like etter startet forhandlingene om en juridisk bindende avtale som etter planen skulle foreligge innen utgangen av 2024. Etter fem resultatløse forhandlingsmøter over tre år møttes den mellomstatlige forhandlingskomiteen, ledet av Ecuadors FN-ambassadør Luis Vayas Valdivieso, til et siste forsøk i Genève fra 5. til 14. august. Til tross for ti dager med forhandlinger i Palais des Nations klarte de 185 landene som var representert, nok en gang ikke å bli enige om en avtaletekst for å redusere plastproduksjonen.
Helt siden forhandlingene startet, har de rundt hundre landene som vil ha restriksjoner på plastproduksjonen, blitt hindret av en koalisjon av oljeland ledet av Saudi-Arabia og USA. Striden står om to spørsmål: Bør produksjonen av jomfruplast begrenses, eller holder det å redusere forurensningen i senere ledd gjennom resirkulering og avfallshåndtering? Og bør avtaleteksten inkludere en artikkel om helseskadene av de 16 000 tilsetningsstoffene som brukes i produksjonen av plast – hvorav 4200 er giftige eller hormonforstyrrende, som ftalater, visse fargestoffer og perfluorerte forbindelser kjent som «evighetskjemikalier»? (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
