Syria etter euforien

Det gamle Syria er dødt, men det nye Syria lar vente på seg. Frigjort fra diktatoren Assad veksler syrerne mellom håp om demokrati og frykt for et nytt autoritært regime.

september 2025
Fra markeringen av fjortenårsdagen til den syriske revolusjonen, i Damaskus 15. mars. Foto: Bakr Alkasem, AFP / NTB.

Tre måneder gamle Aram spreller i farens armer, revet med av den smittende gleden i folkemengden som har samlet seg foran Den ukjente soldats grav på en høyde over Damaskus sent på kvelden 3. juli. Lysstråler fra en enorm scene skjærer gjennom mørket før Syrias nye visuelle identitet skal avdukes. Bare det å kunne samles så nær presidentpalasset uten frykt for å bli arrestert vekker til live den vantro begeistringen fra de første frigjøringsdagene etter at diktatoren Bashar al-Assad falt 8. desember og flyktet til Moskva.

«Ingenting varer evig, Bashar er falt», roper en gruppe unge. Så flokker de seg rundt Aram, et symbol på en generasjon syrere som aldri mer vil måtte bøye hodet for makten. I alle fall er det dette protestvisen som har blitt en uoffisiell nasjonalsang, lover, og som de begynner å synge: «Løft hodet, du er en fri syrer.» To dager tidligere har Damaskus og andre storbyer feiret at USA vil oppheve sanksjonene mot landet, noe som vil fjerne en stor hindring for gjenoppbygging av landet etter 14 år med krig, ødeleggelser og plyndringer. (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal