To spøkelser hjemsøker Chile
På den ene siden en tidligere lege, stemmeurner og demokrati. På den andre en kuppmaker, maskingeværer og diktatur. Fortiden hjemsøker fortsatt Chiles valg for framtiden.
På den ene siden en tidligere lege, stemmeurner og demokrati. På den andre en kuppmaker, maskingeværer og diktatur. Fortiden hjemsøker fortsatt Chiles valg for framtiden.
Med nesten 56 prosent av stemmene vant venstrekandidaten Gabriel Boric presidentvalget i desember mot Pinochet-apologeten José Antonio Kast. 35 år gamle Boric blir Latin-Amerikas yngste president noensinne når han tiltrer 11. mars. Han har nå en enorm oppgave foran seg.
Etter store demonstrasjoner har den chilenske høyreregjeringen gått med på å endre grunnloven fra diktaturets tid. Men det som framstår som en seier for protestbevegelsen, kan vise seg å bli en triumf for høyresiden.
Etter enorm mobilisering på 8. mars vokser en ny feministbølge i det konservative Chile, hvor skilsmisse først ble tillatt i 2004 og selvbestemt abort delvis avkriminalisert så sent som i 2017.
Historien inneholder en rekke konspirasjoner som gir troverdighet til konspirasjonsteorier. I forholdet mellom USA og Latin-Amerika er det vanskelig å skille mellom renkespill, påvirkning og maktkamp.
Sebastián Piñera kom til makten med løfter om forandring og brudd med fortiden. Glem den «gamle høyresiden» (arven etter general Augusto Pinochet), glem gammeldags politikk (ineffektiv og utdatert), milliardæren Piñera skulle styre landet «som et selskap». Dette lød forlokkende i første omgang, men etter jordskjelvet i januar 2010 og den påfølgende gjenoppbyggingen av kysten, begynner mange chilenere å tvile.
Arbeidere og aktivister som opplevde Allendes regjeringstid og som overlevde Pinochets diktatur, er levende vitnesbyrd om demokratiet på de okkuperte fabrikkene og i den nasjonaliserte industrien i Chile. Deres historier bør ikke gå i glemmeboka.