Chiles konstitusjonelle problemer

Etter store demonstrasjoner har den chilenske høyreregjeringen gått med på å endre grunnloven fra diktaturets tid. Men det som framstår som en seier for protestbevegelsen, kan vise seg å bli en triumf for høyresiden.

En rekke demonstrasjoner har rystet Chiles hovedstad Santiago de siste to årene. Men nå synes president Sebastián Piñera å ha fått kontroll over situasjonen. Foto: Juan Manuel Nunez Mendez, Unsplash.

Man skulle tro hun ville være glad, men Alondra Carrillo er rasende. I flere år har den unge feministen i Santiago de Chile ventet på at landet hennes skulle kvitte seg med grunnloven som general Augusto Pinochets diktatur (1973–1989) innførte i 1980. Og nå midt i koronapandemien har enorme demonstrasjoner endelig tvunget regjeringen til å akseptere at det skal utarbeides en ny grunnlov, mens alle regjeringer siden overgangen til demokratiet har vært mest opptatt av å bevare status quo.

En digital løsning har blitt opprettet for å gjøre det mulig for uavhengige kandidater å samle inn de to tusen underskriftene de trenger for å få stille i valget til grunnlovskonvensjonen som skal finne sted 11. april. Carilo stiller sammen med andre kandidater fra Feministkoordinasjonen 8. mars. Men når jeg snakker med henne 2. mars er hun altså rasende, for valgmyndigheten har akkurat offentliggjort betingelsene for valgstøtten, som viser at de uavhengige kandidatene ikke får samme vilkår som de store partiene. Hun kaller det en «diskriminering av folket», vel vitende om at det nok vil dukke opp flere hindre for de 450 uavhengige kandidatene som har fått nok underskrifter. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0