Full fart mot gårsdagens verden
De politiske tiltakene for å dempe den økonomiske krisen forårsaket av koronapandemien, synes bare å ha akselerert grunntendensene i samfunnet. Ulikhetene øker, og arbeidslivet blir stadig usikrere.
Hvem skal betale?
Kriser ligner hverandre. Når stormen herjer ber kapteinen om solidaritet, men så fort faren er over, forsvinner samholdet: Noen skraper bunnen, mens andre danser på øverste dekk. Hva må til for at koronakrisen ikke skal skape en ny gjeldskrise i eurosonen?
Kapitalens pris
Det finnes et større problem enn lønnsutgifter. Politikere og næringslivsledere sier til stadighet at vi må våge å ta opp enkelte «tabuer», når det dreier seg om å kutte lønninger og sosiale goder. Men det finnes et reelt tabu som aldri nevnes: stadig dyrere kapital.
Slik reddes Hellas og euroen
Kappløpet mot stupet kan avverges, men det vil verken bli behagelig eller enkelt.
Innstramminger løser ingenting
De europeiske regjeringene overdriver problemet med offentlige budsjettunderskudd. Underskuddene skyldes nesten utelukkende den økonomiske krisen. Skjerpet fokus på skatteunndragelser ville gi mye mer balanse i budsjettene enn de kuttene som gjennomføres.
Kan en stat gå konkurs?
«Vi vil ikke betale for deres krise,» klinger det fra Hellas til Island, via Irland. Finanskrisen ble til en økonomisk krise, som nå har blitt til en gjeldskrise for statsapparatene som reddet bankene, i Portugal, Spania, Italia, Hellas, Island og Irland. Men om en stat, i motsetning til en bedrift, ikke kan flykte fra gjelden, finnes det heldigvis andre løsninger enn å spare seg til fant med god hjelp fra Goldman Sachs. Er det bankenes tur til å redde statene?
Hvorfor oppturen ikke kommer i morgen
Finansakrobatene har kommet seg tilsynelatende tørrskodd gjennom finanskrisen, i motsetning til lønnsmottakerne som vil presses enda mer i tiden som kommer. Hvordan unngå å se at generell lønnsnedgang og velferdskutt ikke gir et godt grunnlag for økonomisk vekst?
Trenger vi finanssektoren?
I begynnelsen av april samles G20 i London for å reformere finanssystemet. Déjà vu? Etter den monetære tornado i Asia 1992 og IT-boblen i 2002, skulle verdenslederne regulere dereguleringen. Denne gangen er det «strukturelle» tiltak mot skatteparadisene som gjelder. Men ett spørsmål står ikke på dagsordenen: Hvilken samfunnsmessig nytte har finanssektoren?