At en kandidat som var ukjent for tre år siden går til andre runde i presidentvalget, skyldes ikke bare oppløsningen i fransk politikk. Med massiv støtte i mediene har Emmanuel Macron fått suksess med sin nye innpakning av gamle sosialliberale ideer.
Amerikanske myndigheters spionering vekker oppsikt. Samtidig øker en annen overvåking. De private nettgigantene perfeksjonerer stadig sin sporing og innsamling av persondata. Ingenting unnslipper dem: Alt du gjør, stedene du oppsøker, varene du kjøper, folkene du møter.
En samlet papirpresse trodde annonsemarkedet på nett ville gi en ny gullalder for skriftpressen. De tok grundig feil. Og spørsmålet er mer presserende enn noen sinne: Hvordan finansiere kvalitetsjournalistikk i den digitale tidsalder?
Propaganda er på ingen måte et fremmed fenomen i våre samfunn. Nå mobiliserer reklamebransjen det siste innen hjerneforskning for å forme og kontrollere forbrukernes tenkning og atferd. Ekteskapet mellom nevrovitenskapen og reklamebransjen har bekreftet markedsførernes antakelser. Reklamen må skape en instinktiv kobling mellom seksuelt begjær og impulskjøp. For å gjøre dette må den rettes direkte mot hjernens belønningssenter, «nucleus accumbens». Er dette kun et salgstriks for reklamebransjen eller bør vi ta denne nye vitenskapeliggjøringen mer alvorlig?
Frankrike får 400 000 nye overvektige hvert år. Antall unge mellom 6 og 15 år med urovekkende overvekt er blitt tredoblet de siste 25 årene. I motsetning til Sverige og Québec har Frankrike i praksis valgt å ikke forby reklame i tv-program rettet mot barn under tolv år. 15 000 lobbyister og 2600 interessegrupper påvirker en god del av den nasjonale lovgivningen. I februar ble det åpnet opp for enda mer reklame hos de reklamefinansierte tv-kanalene. Dessuten gjør EU-direktivet Fjernsyn uten Grenser produktplassering mulig i filmer og tv-serier. I dag er 89 prosent av reklameinnslag rettet mot barn reklame for næringsmidler uten ernæringsmessig verdi. Vil nye «råd» klare å bekjempe fedmeepidemien i Frankrike?
