Digitalpolitikk

Det private er politisk

Hver profil, hver «liker», hver tweet, hvert søk, hvert klikk heller en dråpe av salgbar informasjon ned i havet av nedkjølte servere som Amazon, Google og Microsoft har installert på hvert kontinent. Men persondataene kan få en annen skjebne.

Reklamerevolusjonen

Amerikanske myndigheters spionering vekker oppsikt. Samtidig øker en annen overvåking. De private nettgigantene perfeksjonerer stadig sin sporing og innsamling av persondata. Ingenting unnslipper dem: Alt du gjør, stedene du oppsøker, varene du kjøper, folkene du møter.

USAs glemte strid om personvern

Amerikanerne bryr seg ikke lenger om overvåkning. I over et århundre kjempet borgerne og rettsvesenet iherdig mot sikkerhetstjenestenes og politiets forsøk på å avlytte personlig kommunikasjon. Den tiden er ugjenkallelig over.

Optimalisert menneskestyring

I nettets tidsalder er befolkningen ikke lenger en masse, men et subtilt nettverk av interaksjoner. Markedsførere og sosiologer gransker nå de intime koblingene og individuelle gestene for å kartlegge samtidens tendenser og styre samfunnet.

Nettets herrer

Skal multinasjonale selskaper, USA eller brukerne forvalte internett? Amerikanske myndigheter og selskaper har tilnærmet monopol på forvaltningen av nettet. Nå reiser andre land seg mot USAs retorikk om «nettfrihet».

Digital føydalisme

Tidligere frivillige bloggere anmeldte i april nettavisen Huffington Post. De krever 105 milliarder dollar for sine bidrag etter at nettgiganten AOL overtok avisen. På seks år har den amerikanske venstresidens mediehåp blitt til en multinasjonal pengemaskin, til stor misnøye for de mange ubetalte bidragsyterne som bygde opp avisen.

Grovt misbruk av datalagringsdirektivet

Datalagring har i de siste årene ført til at politi, etterretningsvesen og selskaper i Polen, Nederland og Tyskland har forsynt seg grovt av data om nett- og telefonibruk. I flere tilfeller har journalisters hemmelige kilder vært et eksplisitt mål. Personvernforkjempere i Polen mener dagens datamisbruk overgår overvåkningen i kommunisttiden.

Prosessen som endret datalagringsdirektivet

EUs datalagringsdirektiv skulle fremme like konkurransevilkår for industrien, og gjøre det enklere å samarbeide om kriminalitetsbekjempelse over landegrensene. Lite tyder på at det er blitt realiteten. Hva gikk galt for direktivet som hadde alle forutsetninger for å seile smertefritt gjennom EU-systemet etter 11. september 2001?

Publikum mot bransje: hvem tjener på fildeling?

Fildeling ble en folkelig syssel på begynnelsen av 2000-tallet, og utfordret en mektig kulturindustri. På 90-tallet nøt musikk- og filmgigantene godt av å selge medieprodukter i fysiske format. Nå er de mest solgte fysiske formatene tomme lagringsmedier. Bransjen hevder de er truet med å gå under på grunn av piratkopiering. Stemmer det? Eller er det snarere slik at endrede forbruksvaner som følge av ny teknologi og synkende profittrate har gjort markedet mindre lukrativt?

Nettsentrisk databehandling

I framtiden vil dataverdenen sannsynligvis organiseres etter en underlig modell: «nettsentrisk databehandling» (cloud computing). Lagring av informasjon, som tidligere ble utført av personlige datamaskiner, vil flyttes til enorme datasentre som kontrolleres av internettgigantene. Dette medfører en stor avhengighetsrisiko for enkeltmennesker, bedrifter og stater. Særlig ett moment demper bedriftenes og regjeringenes begeistring: Nær sagt alle aktørene er amerikanere.

Ubrukelig Storebror?

I Storbritannia kan man bli filmet av overvåkingskameraer hele tre hundre ganger om dagen. Men den berømte, beryktede og bredt eksporterte modellen leverer ikke som forventet. Selv forkjemperne innrømmer at den er «fullstendig mislykket». Orwells kontrollsamfunn ser ikke ut til å være rett rundt hjørnet.

Oppvåking eller overvåking?

Hva er nettets framtid? Med internetts andre generasjon, Web 2.0, kom kreativiteten, informasjonsdelingen, samarbeidet, brukerstyrte websider og sosiale nettverk som Facebook og Myspace. Ifølge messen Internetworld som fant sted i London i mai, vil Web 3.0 få «sunn fornuft» og bli i stand å forstå hva du ønsker når du surfer på nettet. Det nye fortolkende Web 3.0 vil konstant overvåke nettbruken din og benytte avanserte «intelligente agenter» for å prioritere relevant informasjon. Men vil et «tenkende» internett skape en vilje til å overvåkes hos nettbrukerne??

Plateforskyvninger på nettet

Nettet skaper ikke nødvendigvis mangfold. Kampen om markedskontrollen over internett er i gang. Det globale markedet for direkte markedsføring ble i 2007 beregnet til 40 milliarder dollar, og antas å doble seg de nærmeste årene. En stor del av økningen forventes å skje på nettet. Derfor har Microsoft lagt inn bud på nettgiganten Yahoo, mens Google har lansert en offensiv mot Microsoft med sine nye kontorpakker på nett. Er vi vitne til den endelig kampen om markedsmakten på nettet?

«Du er netværket»

Er det offentligheder som Wikipedia og fri software, der skal sikre demokratiet mod markedskræfterne? Den 31. udgave af festivalen Ars Electronica i Linz sagde farvel til privatlivets fred for at byde nye fællesskabsfunderede offentligheder velkommen. Generelt bestod modstanden i at appropriere overvågningen i den kritiske tankes og kunstneriske sensibilitets navn. Der skal kæmpes ligeså hårdt for offentligheden 2.0 som for privatlivet 2.0. Ja, hvem skal overvåge dem der overvåger?

Har informatikken et kjønn?

De gamle sosiale kjønnskillene er vanskelig å få bukt med. På 80-tallet mente man at datamaskinene var kjønnsløse. Dessuten studerte mange jenter informatikk. Men vinden har snudd. I dag er informatikk en av få vitenskapelige disipliner som har synkende kvinneandel. Selv om IKT-bransjen har lav arbeidsledighet og ikke-diskriminerende lønninger, er den i ferd med å bli mannsdominert. På begynnelsen av datamaskinens historie spilte kvinner en sentral rolle. Eksempelvis formulerte Ada Lovelace i 1842 den første dataalgoritmen, og på 1950-tallet lagde Grace Hopper den første kompilatoren for programmeringsspråk. Den synkende kvinneandelen knyttes nå til stereotypier om kjønnsroller – som informatikeren som lidenskapelig programmerer.