/

Fossile skylapper

Amazons Jeff Bezos lovet nylig ti milliarder dollar til kampen mot klimaendringene. Men Amazon er en av verstingene i en dataindustri som både hjelper oljeselskaper med å pumpe opp mer olje og selv forbruker enorme mengder ikke-fornybare ressurser.

Det private er politisk

Hver profil, hver «liker», hver tweet, hvert søk, hvert klikk heller en dråpe av salgbar informasjon ned i havet av nedkjølte servere som Amazon, Google og Microsoft har installert på hvert kontinent. Men persondataene kan få en annen skjebne.

Uberiseringen av verden

Teknologiselskapet Uber gjør bileiere til uformelle taxisjåfører. Dette har ikke bare skapt furore blant profesjonelle taxisjåfører: Navnet er nå blitt symbolet på koblingen mellom ny teknologi og et usikkert arbeidsliv.

Reklamerevolusjonen

Amerikanske myndigheters spionering vekker oppsikt. Samtidig øker en annen overvåking. De private nettgigantene perfeksjonerer stadig sin sporing og innsamling av persondata. Ingenting unnslipper dem: Alt du gjør, stedene du oppsøker, varene du kjøper, folkene du møter.

USAs glemte strid om personvern

Amerikanerne bryr seg ikke lenger om overvåkning. I over et århundre kjempet borgerne og rettsvesenet iherdig mot sikkerhetstjenestenes og politiets forsøk på å avlytte personlig kommunikasjon. Den tiden er ugjenkallelig over.

Optimalisert menneskestyring

I nettets tidsalder er befolkningen ikke lenger en masse, men et subtilt nettverk av interaksjoner. Markedsførere og sosiologer gransker nå de intime koblingene og individuelle gestene for å kartlegge samtidens tendenser og styre samfunnet.

Nettets herrer

Skal multinasjonale selskaper, USA eller brukerne forvalte internett? Amerikanske myndigheter og selskaper har tilnærmet monopol på forvaltningen av nettet. Nå reiser andre land seg mot USAs retorikk om «nettfrihet».

Guttestrekene som ble politiske

For politiske institusjoner er de ubegripelige. For copyright-organisasjoner er de en pest og en plage. «Anonym» er blitt navnet på en bevegelse som bruker enkle verktøy og regler for å koordinere stadig mer politisk motiverte kollektive protestaksjoner, særlig mot autoriteter som forsøker å regulere nettet.

Digital føydalisme

Tidligere frivillige bloggere anmeldte i april nettavisen Huffington Post. De krever 105 milliarder dollar for sine bidrag etter at nettgiganten AOL overtok avisen. På seks år har den amerikanske venstresidens mediehåp blitt til en multinasjonal pengemaskin, til stor misnøye for de mange ubetalte bidragsyterne som bygde opp avisen.

Grovt misbruk av datalagringsdirektivet

Datalagring har i de siste årene ført til at politi, etterretningsvesen og selskaper i Polen, Nederland og Tyskland har forsynt seg grovt av data om nett- og telefonibruk. I flere tilfeller har journalisters hemmelige kilder vært et eksplisitt mål. Personvernforkjempere i Polen mener dagens datamisbruk overgår overvåkningen i kommunisttiden.

Prosessen som endret datalagringsdirektivet

EUs datalagringsdirektiv skulle fremme like konkurransevilkår for industrien, og gjøre det enklere å samarbeide om kriminalitetsbekjempelse over landegrensene. Lite tyder på at det er blitt realiteten. Hva gikk galt for direktivet som hadde alle forutsetninger for å seile smertefritt gjennom EU-systemet etter 11. september 2001?

Internett og den permanente unntakstilstand

Framtidsutsiktene for internett presenteres ofte enten som utopier om digital overflod eller orwellske dystopier. Kommersielle aktører forsøker fortsatt å erklære permanent unntakstilstand, samtidig som stadig større deler av folket ser på nettet som et grunnleggende fellesgode.

Krisen skaper nettgiganter

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi var en sentral faktor i spredningen av finanskrisen i 2008. Sektoren, som i sin tid var svar på en annen krise, er også blitt hardt rammet. Samtidig har krisen banet veien for et knippe mektige amerikanske selskaper. Spørsmålet er imidlertid hvor lenge USA klarer å kontrollere teknologien og markedet, etter hvert som India og Kina investerer mer penger på nettet.

Innvandrere mot innfødte i den digitale verden

I forrige utgave så Le Monde diplomatique nærmere hvordan ny teknologi har forandret salg og distribusjon av musikk og film på verdensbasis. Vår gjennomgang av den teknologiske utviklingen og omsetningstallene, viser at det er stor usikkerhet om bransjen har tapt penger på piratvirksomheten. Står tiltakene bransjen ønsker i stil med de uklare dataene?

Publikum mot bransje: hvem tjener på fildeling?

Fildeling ble en folkelig syssel på begynnelsen av 2000-tallet, og utfordret en mektig kulturindustri. På 90-tallet nøt musikk- og filmgigantene godt av å selge medieprodukter i fysiske format. Nå er de mest solgte fysiske formatene tomme lagringsmedier. Bransjen hevder de er truet med å gå under på grunn av piratkopiering. Stemmer det? Eller er det snarere slik at endrede forbruksvaner som følge av ny teknologi og synkende profittrate har gjort markedet mindre lukrativt?

Nettsentrisk databehandling

I framtiden vil dataverdenen sannsynligvis organiseres etter en underlig modell: «nettsentrisk databehandling» (cloud computing). Lagring av informasjon, som tidligere ble utført av personlige datamaskiner, vil flyttes til enorme datasentre som kontrolleres av internettgigantene. Dette medfører en stor avhengighetsrisiko for enkeltmennesker, bedrifter og stater. Særlig ett moment demper bedriftenes og regjeringenes begeistring: Nær sagt alle aktørene er amerikanere.

Ubrukelig Storebror?

I Storbritannia kan man bli filmet av overvåkingskameraer hele tre hundre ganger om dagen. Men den berømte, beryktede og bredt eksporterte modellen leverer ikke som forventet. Selv forkjemperne innrømmer at den er «fullstendig mislykket». Orwells kontrollsamfunn ser ikke ut til å være rett rundt hjørnet.