Media

Skriftpressens selvforskyldte skjebne

En samlet papirpresse trodde annonsemarkedet på nett ville gi en ny gullalder for skriftpressen. De tok grundig feil. Og spørsmålet er mer presserende enn noen sinne: Hvordan finansiere kvalitetsjournalistikk i den digitale tidsalder?

Posted on

I 2006 skapte en bankmann store overskrifter. På det franske presseforbundets landsmøte i Strasbourg hevdet han at journalistene befant seg i samme situasjon som smelteverksarbeiderne på 1970-tallet: De var dømt til å forsvinne, men nektet å innse det. Tallenes tale gir ham tilsynelatende rett.
I 2009 forsvant 24 500 journaliststillinger i USA. Antallet årsverk er i dag 300 000 mot 415 000 for ti år siden. Washington Post måtte stenge distriktskontorene sine og Los Angeles Times så vel som Chicago Tribune ble plassert under administrasjon i tråd med konkurslovene. I Frankrike taper så å si alle de landsdekkende dagsavisene penger, og mer enn 2300 journaliststillinger forsvant i løpet av 2009.

Nedgangen overrasker ingen lenger. De siste ti årene har internett blomstret. Nettets andel av inntektene i den globale kulturindustrien har økt fra 4 til 20 prosent, på bekostning av skriftpressen som har fått sin andel redusert fra 40 til 14 prosent. De andre mediene har så langt klart å holde på eller styrke inntjeningen.2 Forskyvningen av reklamebudsjettene og rubrikkannonsene mot nettet får ofte skylden. «For første gang siden massepressens framvekst på midten av 1800-tallet, kan annonsørene bruke andre informasjonsmedier for å gjøre sine produkter kjent,» skriver journalisten Bernard Poulet.3 (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver