En puritansk og paranoid etterkrigstid begrenset amerikanske regissørers ytringsfrihet, men forbudet inspirerte måter å sno seg rundt sensuren på. Lignende teknikker har for lengst blitt integrert i myndigheters sensur- og propagandamaskineri.
Raoul Peck undersøger manipulationens og magtens mekanismer gennem George Orwells tekster. Resultatet er en dokumentar, der bestandigt spejler fortiden i nutiden.
Mens strømmetjenestene setter standarden for filmopplevelsen, forvandler sosiale medier kritikken. Hva er egentlig igjen av den engasjerte og intellektuelle kjærligheten til den syvende kunstformen?
Da romanene til Julio Cortázar, Mario Vargas Llosa og Gabriel García Márquez begynte å fylle hyllene i europeiske bokhandler på 1960-tallet, ble fenomenet døpt den latinamerikanske litterære boomen. Nå tar en ny generasjon forfattere over.
Med sit forfatterskab gjorde den tyske forfatter W.G. Sebald melankolien til en stemme. Den tyske forfatter skrev i lyset af ruinerne af tidens krige og den moderne kapitalisme.
I Odd Fish mødes sagaernes tradition og nutidens forandringer i en fortælling om mennesker, der prøver at finde hjem i sig selv.
MAGA-bevegelsen møter motbør i nye bøker fra to av USAs fremste serieskapere, Craig Thompson og Alison Bechdel, som begge gjør det politiske personlig.
Jeg er Maria beskriver hvordan en enkelt scene skulle prege Maria Schneiders senere liv og karriere. Forsinket MeToo-klage, eller potent dramatikk? Begge deler.
Historien om den somaliske løber Samia Yusuf Omar er ikke kun et løb mod målstregen. Det er også en nuanceret fortælling om en ung kvindes kamp mod voldelige samfundsstrukturer.
Kvinne viser seg å være mann, makthaver viser seg som korrupt, og ser man en klovn, forventes det at han gråter en skvett. Gjennom 1900-tallets filmhistorie ble fenomenet avsløring noe av en besettelse.
Dokumentarboka The Dissident Club er et sterkt og personlig oppgjør med militærets grep om det pakistanske samfunnet, mens Evil Eyes Sea skildrer et korrumpert politisk system gjennom et mordmysterium i Tyrkia.
Digteren Novalis (1772–1801) indoptog hele sin samtids tænkning og litteratur, drevet af en universel ambition om at finde den indbyrdes sammenhæng og grund for den menneskelige ånd.
Fréwaka er kun på overfladen en gyserfilm. Nedenunder gemmer der sig et religionskritisk værk, hvor katolicismens behandling af kvinder bliver et centralt tema.
Å være sin egen hallik på internett krever sitt, selv om ordinære seksuelle ytelser ikke står på menyen. Nye implantater, extensions, undertøy og glitter koster, særlig for den som ikke har annen jobb. Avsmak og empati sjongleres i Agathe Riedingers lovende debutfilm.
Ms. 45 (1981) og Bad Lieutenant (1992) er begge resultat av et fruktbart samarbeid mellom regissøren Abel Ferrara og manusforfatteren Zoë Lund. På hver sin måte borer de to kultfilmene inn i vrangsiden av amerikansk maskulinitet.
Verden vil bedras, som det sies. Publikum har villig latt seg forundre av transformasjon og bedrag siden fiksjonens urtid, og filmens bevegelige bilder egner seg godt for villedende synsinntrykk.
Et potpourri af menneskeskæbner folder sig gradvist ud i Mike Leighs seneste studie af komplekse relationer, hvor en nærmest tragikomisk grundtone giver filmen en nødvendig balance.
Arnfinn Bø-Ryggs livsverk er på samme tid et sprenglærd, anvendelig leksikon og en formidabel samling mikrologiske essays.
Den første komplette norske utgaven av Ovids Metamorfoser er proppfull av fotnoter og kommentarer. Så er da også Ovids episke dikt i seg selv en slags faglig behandling av den antikke mytekretsen.
Sister Midnight er en fragmentarisk film, der på hysterisk og til tider manieret vis mixer genrer i et forsøg på at behandle ægteskabets natur.
Spanske serieskapere protesterer mot bruk av kunstig intelligens, og hedrer bøker om Franco-regimets overgrep og en avantgardistisk kvinnelig poet.
Netflix-serien Adolescence har blitt hyllet for å ta opp de mange utfordringene dagens tenåringer opplever med en digital verden som blir stadig mer giftig. Men den snakker først og fremst til engstelige foreldre.
Uten futurismen, ingen fascisme, skal Benito Mussolini ha sagt. Hvorfor sluttet en kunstnerisk avantgardebevegelse seg til en ultrareaksjonær politikk?
Pablo Larraíns frittstående filmer om tre av 1900-tallets mest synlige kvinner får sin foreløpige finale med Maria. Portrettet av operasangeren «La Callas» mediterer over liv og fiksjon, lidelse og hallusinasjon, selvforelskelse og destruktivitet.
I Black Tea træder vi ind i et fascinerende selskab med en afrikansk diaspora i Kina. Passionen for te bliver et altdominerende aspekt, der bygger bro mellem to meget forskellige kulturer og generationer.
