
Estetisk fornuft
Arnfinn Bø-Ryggs livsverk er på samme tid et sprenglærd, anvendelig leksikon og en formidabel samling mikrologiske essays.
Arnfinn Bø-Ryggs livsverk er på samme tid et sprenglærd, anvendelig leksikon og en formidabel samling mikrologiske essays.
Ms. 45 (1981) og Bad Lieutenant (1992) er begge resultat av et fruktbart samarbeid mellom regissøren Abel Ferrara og manusforfatteren Zoë Lund. På hver sin måte borer de to kultfilmene inn i vrangsiden av amerikansk maskulinitet.
Verden vil bedras, som det sies. Publikum har villig latt seg forundre av transformasjon og bedrag siden fiksjonens urtid, og filmens bevegelige bilder egner seg godt for villedende synsinntrykk.
Et potpourri af menneskeskæbner folder sig gradvist ud i Mike Leighs seneste studie af komplekse relationer, hvor en nærmest tragikomisk grundtone giver filmen en nødvendig balance.
Den første komplette norske utgaven av Ovids Metamorfoser er proppfull av fotnoter og kommentarer. Så er da også Ovids episke dikt i seg selv en slags faglig behandling av den antikke mytekretsen.
Sister Midnight er en fragmentarisk film, der på hysterisk og til tider manieret vis mixer genrer i et forsøg på at behandle ægteskabets natur.
Spanske serieskapere protesterer mot bruk av kunstig intelligens, og hedrer bøker om Franco-regimets overgrep og en avantgardistisk kvinnelig poet.
Uten futurismen, ingen fascisme, skal Benito Mussolini ha sagt. Hvorfor sluttet en kunstnerisk avantgardebevegelse seg til en ultrareaksjonær politikk?
Netflix-serien Adolescence har blitt hyllet for å ta opp de mange utfordringene dagens tenåringer opplever med en digital verden som blir stadig mer giftig. Men den snakker først og fremst til engstelige foreldre.
Pablo Larraíns frittstående filmer om tre av 1900-tallets mest synlige kvinner får sin foreløpige finale med Maria. Portrettet av operasangeren «La Callas» mediterer over liv og fiksjon, lidelse og hallusinasjon, selvforelskelse og destruktivitet.
I Black Tea træder vi ind i et fascinerende selskab med en afrikansk diaspora i Kina. Passionen for te bliver et altdominerende aspekt, der bygger bro mellem to meget forskellige kulturer og generationer.
Kan man føle seg litt Castorp på travbanen? I retrospekt kan Dag Solstads forfatterskap betraktes som en ekspansiv refleksjon over samfunnsmessig tvang og mulige lommer av frihet, og bestillingsverket om Det Norske Travselskap er intet unntak.
Multikunstneren Jean Cocteau (1899–1963) var representativ for Paris’ kulturliv i surrealismens og psykoanalysens storhetstid, men reserverte seg fornuftig nok mot begge.
Filmfestivalen HUMAN holder fanen højt for vedkommende dokumentarfilm med noget på hjerte. I årets udgave ser vi især trang til at yde modstand, og her bliver kameraet et centralt våben.
Éric Vuillards bøker viser at det fortsatt finnes et maktkritisk potensial i fortellerkunsten. Vi trenger slike sanne forfattere, for å hindre at falske mennesker får det siste ordet.
Da han møtte hund. Et hustrig lokalmiljø viser seg fort som et fotogent åsted for innfallsrik dramatikk, i en regi like bedragersk som den er striks og tillitvekkende.
Ti år etter terroren mot Charlie Hebdo møter tegnerne nye trusler. Samtidig faller det franske tegneseriesalget, og det krangles om kommersialisering av Angoulême-festivalen.
Hvis diffuse faktorer som «tilkjempet ro» og «innadvendt uttrykk» kan være tradisjonsbærere, var Buster Keaton en som satte en varig standard – og livet på spill, som sin egen stuntmann.
Den amerikanske kunsthistorikeren Hal Foster tar for seg den kritiske tankens overlevelse i trumpismens tid. Hvilke muligheter finnes det egentlig for undergravende teori og kunst i en tid hvor makten ikke kunne ha brydd seg mindre om å bli avslørt?
A Different Man leger med maskens væsen, både som symbol og som konkret virkelighed.
Donald Trumps skurkestreker i en uventet vri på en gammel klassiker er trukket fra markedet på grunn av grovkalibret karikatur. Kan så den hardkokte detektiven redde USA fra konspirasjoner og maktmisbruk?
Folkemord fører overraskende sjelden til hevn, og hevn endrer sjelden de politiske styrkeforholdene. Kan hevn likevel være rett under visse omstendigheter?
I den første Rambo-filmen lider hovedpersonen åpenbart av PTSD. Er det også tilfellet for andre kjente Hollywood-krigere?
Mod alle odds holdes der stadig filmfestival i Havana. Mens tristesse synes at være grundtonen udenfor biografen, viser filmene store følelser og virtuos visualitet. Fraværet af cubanske film er dog særligt slående.
Å skifte kjønn er en utfordring. Den blir ikke enklere hvis man leder et meksikansk narkokartell, og «forsvinner» for kone og barn for så å gjenoppstå som den avdødes kusine.