Mer mørk enn komisk
Når hovedpersonen i Park Chan-wooks No Other Choice skal myrde sine rivaler på arbeidsmarkedet, ligger det an til morbiditet og humor. Med mer av det første enn det siste, settes vår sympati og innlevelse på prøve.
Når hovedpersonen i Park Chan-wooks No Other Choice skal myrde sine rivaler på arbeidsmarkedet, ligger det an til morbiditet og humor. Med mer av det første enn det siste, settes vår sympati og innlevelse på prøve.
På HUMAN-festivalen i Oslo bliver dokumentarfilmen et rum for forhandling med fortiden, fra post-diktatoriske familierum til eksil, censur og lokal modstand.
Catherine Breillat er kjent for å være en av fransk films fremste provokatører. I dialogboka Je ne crois qu’en moi reflekterer hun over sitt virke som regissør, og den stadig potente krysningen mellom skjønnhet, seksualitet og straff.
Stranger Things viser på selvmotsigende vis hvordan alt er en vare i vår tid, selv protest og kritikk.
Ulli Lusts Die Frau als Mensch er en feministisk revansj og et imponerende historieverk som er tildelt den tyske fagbokprisen.
Tusind plateauer udkom for nylig i en ny bearbejdet dansk udgave. Bogen blev et fænomen da den kom ud i Frankrig i 1980, som et forvarsel om at et andet liv var muligt. Men kontrollen intensiveredes, og ultraliberalismen tog over. Spørgsmålet er om tiden nu er moden for de tusind plateauers soler.
«Perspektivmangfold» er et løfterikt begrep. I ferieskildringen The White Lotus blir mangfoldet derimot til et kalas av friksjoner deltagerne imellom. I mediesatiren Succession blir enhver alternerende synsvinkel redusert til kun et verktøy blant andre.
Jafar Panahi gør eminent brug af klaustrofobiske rum og begrænset belysning i en kompleks granskning af skyld, retfærdighed og værdien af hævn.
Jack London er kanskje mest kjent for sine skildringer av vidstrakte landskap og villmarksliv, men i Martin Eden (1909) viser han også en skarp sosial bevissthet, inspirert av eget liv.
Latinamerikansk abstrakt kunst fikk et gjennomslag på 1960- og 1970-tallet mye takket være et lidenskapelig kunstnerisk engasjement med institusjonell forankring. Men promoteringen av det rent estetiske ved kunsten var et høyst politisk valg.
La Revue Dessinée runder 50 utgaver med undersøkende og tegnet journalistikk om sosial dumping i landbruket, segregerte skoler og evighetskjemikaliene PFAS.
På den internationale filmfestival Red Sea i Jeddah smelter politisk iscenesættelse, religiøs hverdag og kropsligt virkende film sammen i en erfaring, der både bevæger og bedøver.
Six Feet Under og Sopranos ble i sin tid sett som et steg tilbake fra nittitallets sjangerspill. Serienes nærgående realisme innebar metaperspektiv som for lengst var internalisert i hverdag og dagligtale, men likevel noe nytt i film- og seriesammenheng.
Richard Linklaters spillefilm Nouvelle Vague vender blikket mod den franske nybølge, men hvad sker der, når en hyldest selv spejler det, den beundrer?
Carlos Saura regisserte flere av sine beste filmer på 1960- og 1970-tallet. En serie psykoseksuelle kammerspill der general Francos autoritære regime opptrer som ytre kulisse og indre inventar.
Påfuglen er en tragikomisk skildring av en mann som fortaper seg i konvensjon og kunstferdighet, og hans tiltagende desperate forsøk på å være genuint menneskelig.
Franz Kafka er et verdensfænomen som ingen kan eje, en forvandlingsmaskine for alverdens læsere og deres problemer, livsmuligheder, drømme og omvæltninger.
Nittitallet var metafiksjonens og ironiens tiår, sies det, noe overdrevet som det gjerne blir når snakket går i generasjonstermer. Like fullt illustrerer filmer som Pulp Fiction, The Big Lebowski og Velvet Goldmine referanseleken på hver sin måte.
I sin nye bok rekonstruerer Joe Sacco opptøyer mellom hinduer og muslimer i India for å advare om truslene mot demokratiet.
Den danske filminstruktør, digter og essayist Jørgen Leth døde for nylig. I mødet mellem liv og værk fandt Leth sin egen måde at være til på. Det er den, som for alvor står tilbage.
Etter andre verdenskrig visste alle europeere at Sovjetunionen var avgjørende i seieren over nazistene. Etter mange år med omskriving av historien tror mange at USA alene reddet Europa. Nå er Kina også i ferd med å forsvinne fra historien om andre verdenskrig.
En puritansk og paranoid etterkrigstid begrenset amerikanske regissørers ytringsfrihet, men forbudet inspirerte måter å sno seg rundt sensuren på. Lignende teknikker har for lengst blitt integrert i myndigheters sensur- og propagandamaskineri.
Raoul Peck undersøger manipulationens og magtens mekanismer gennem George Orwells tekster. Resultatet er en dokumentar, der bestandigt spejler fortiden i nutiden.
Mens strømmetjenestene setter standarden for filmopplevelsen, forvandler sosiale medier kritikken. Hva er egentlig igjen av den engasjerte og intellektuelle kjærligheten til den syvende kunstformen?