Brannfakler og eggeskall
En tendens i den siste tidens filmer er at regissørene går rundt grøten og dyrker «vibber» i stedet for å mate publikum med teskje. Hva skyldes det?
En tendens i den siste tidens filmer er at regissørene går rundt grøten og dyrker «vibber» i stedet for å mate publikum med teskje. Hva skyldes det?
Pinocchios eventyr er en indvielse til livet. Som os er dukken fanget mellem en voksenverden med arbejde og præstation, og barndommens verden med leg og frihed. Pinocchio er billede på legen som den verdensskabende handling.
I Monster blir barns uutgrunnelige påfunn undersøkt i fragmenterte tilbakeblikk med stadig nye nyanser. Publikum med sans for alternerende versjoner får i denne filmen munnen full – og vel så det.
The Sweet East er en ustyrlig og aparte film, en både dragende og vederstyggelig beretning om en uskyldig ung kvinde, som efterlader destruktion og død, hvor end hun færdes.
I fjor ble over 1400 personer kidnappet og 2500 drept i Haitis hovedstad Port-au-Prince, og gjengvolden har i år blitt enda mer ekstrem. De siste tiårene har landet opplevd jordskjelv, orkaner, kolera og en feilslått internasjonal bistand. Landets lange ferd mot undergangen, som forfatteren Serge Quadruppani så allerede under et besøk i 1999, fortsetter. Med utgangspunkt i notatene fra den gang har han skrevet denne novellen.
I 1972 ga Gilles Deleuze og Félix Guattari ut verket Anti-Ødipus, med undertittelen Kapitalisme og schizofreni. Hvordan vurderes verket nå, mer enn femti år senere?
Det franske tegneseriemarkedet bobler over, men serieskaperne frykter at forlagene får fortjenesten. Canada tar regionalismen til den internasjonale tegneseriehovedstaden.
Den tolvårige hovedpersonen i Scrapper bor alene og er altfor gatesmart for sin alder. Så dukker hennes ukjente og ikke fullt så modne far opp. Relasjonen lugger fra første stund, i en innfallsrik oppvekstskildring fra regidebutanten Charlotte Regan.
De dokumentariske filmskabere vender ikke længere kameraet kun mod sig selv. Dokumentarfilmfestivalen HUMAN viser at vi igen skal se verden, reflekte over den og måske nærme os hinanden.
Essayisten Virginia Woolf spejler romanforfatteren Woolf. I sin prosakunst søgte hun efter en ny tidsoplevelse der indfanger livets eget forløb af død og ødelæggelse og mulig genskabelse.
Ved første blikk kan Roberto Bolaños El Tercer Reich framstå som en uanselig ny-noir med parapsykologiske spekulasjoner og uforløste filosofiske ambisjoner. Men under overflaten avdekker romanen den fascistoide nostalgien i forbrukets drømmesøvn.
Wim Wenders har med Perfect Days skabt et stykke fænomenal cirkulær filmkunst, der minder os om glæden ved blot at være til.
Emanuel Swedenborg har tiltrukket mystikere i all ettertid. Var han ravende gal eller en forløper for psykoanalysen, og hadde hans tenkning buddhistiske anstrøk?
Med «Romiosini» laget Jannis Ritsos en annen fortelling om Hellas. I langdiktet, som er blitt allemannseie i hjemlandet, skildrer han et gresk folk som er mer definert av århundrer med opprør enn av antikkens blanke marmor.
Offentlig eller privat kontroll er en gjennomgående konfliktlinje i en av fjorårets beste tegneseriebøker, Hidden Systems, om infrastrukturen for kraft, vann og internett.
Rettssaken i Fritt fall tegner et fasettert bilde av et ekteskap så svekket at det kan ha endt i drap eller selvmord. Filmen gir også en hjerterå skildring av nedverdigelsen i å være siktet og umyndiggjort mens privatlivet blir nyhetsstoff.
Hele sit liv opfandt den portugisiske forfatter Fernando Pessoa mennesker med stemmer, følelser og tanker der manglede i hans eget og vores liv. Hos Pessoa falder liv og skrift gådefuldt sammen i mængden af nødvendige omveje.
Atmosfæren er gammelmodig rock and roll, tango og vodka. Stillferdige mennesker møtes med snaue replikker i provisoriske iscenesettelser. Aki Kaurismäki er en av få nålevende regissører som viser hvor basal filmkunst kan være.
Ken Loach har med Vertshuset The Old Oak lavet et humanistisk portræt af et lokalsamfund, der måske kan finde sig selv igen.
Terrence Malicks The Thin Red Line er en film om midt i krigens gru at faktisk få øje på en anden verden, en verden hvor vi deler en samhørighed med fjenden og jorden omkring os.
Rebetiko dukket opp tidlig på 1920-tallet i et Hellas i dyp endring. Med sine sanger om eksil, protest og eksistensiell smerte gir sjangeren stadig gjenklang i landets historie.
Barn på flukt fra Somalia, Rwanda og Afghanistan er tema for tre tegneseriebøker, som velger ulike veier mellom fiksjon og dokumentar.
Anna Hints portrætterer intimt en gruppe kvinder, der mødes i saunaens særlige, sanselige rum.
Med et hjerte av gull: I rollen som kongens elskerinne Jeanne du Barry betoner regissør Maïwenn de skjebnesvangre konsekvenser av de såkalt nære ting.