I vestlig presse blir Kina ofte framstilt som vinneren av USAs krig mot Iran, fordi USAs nederlag legger veien åpen for Kinas imperialistiske ambisjoner. I realiteten er Kina langt fra rede til å styrte en USA-ledet verdensorden landet har tjent godt på.
I Vesten framstilles Kinas romfartsindustri som en statsdrevet trussel. I realiteten dreier det seg om et marked i vekst med både statseide og private selskaper, som sliter med overkapasitet, rekruttering og vage reguleringer.
I Sør-Korea, et av verdens mest avanserte kapitalistiske samfunn, lever tradisjonell sjamanisme i beste velgående, både som en kommersiell tjeneste og et forsøk på å håndtere økonomiens krumspring.
En dag bestemte franske Léna seg for å begynne med import fra Kina til Bolivia. Etter en ferd fra TikTok til en nattklubb i Hangzhou kom smykkene til det juridisk ikke-eksisterende merket Chic Paris med konteiner til Bolivia, som et konkret symbol på dagens kapitalisme i det globale sør.
India var lenge en av Palestinas fremste forsvarere, men kjøpte israelske våpen i skjul. Etter at hindunasjonalisten Narendra Modi kom til makten, har forholdet blitt stadig mer ideologisk.
På grensen mellom India og Bangladesh danner elvene Ganges og Brahmaputra verdens største delta. Her må to tidligere fiender, innbyggerne og de store kattedyrene, lære seg å leve med turister, sykloner og stigende hav.
Milliarder av varer «made in China» strømmer til New York og Paris, Moskva og Abidjan. For de fleste forbrukere er det en nokså abstrakt opprinnelsesmerking, men bak disse tre ordene skjuler det seg ofte en konkret by sør for Shanghai.
Sporadiske sammenstøt i de porøse grenseområdene mellom Pakistan og Afghanistan truer med å eskalere til en varig lavintens krig, på bakteppe av en kamp om regional innflytelse.
Aldri før har Kinas pensjonister hatt det så godt – i skarp kontrast til landets unge, som må ta til takke med usikre jobber i landets voksende gig-økonomi.
Sri Lanka hadde knapt reist seg etter en alvorlig økonomisk krise da en syklon slo inn over landet i november og tok livet av over 600 mennesker. Det har ikke gjort oppgaven lettere for landets «marxistiske» president, som nå kritiseres for brutte valgløfter.
68 prosent av Kasakhstans eksport kommer fra «monobyer». Men arbeidsforholdene i disse enorme industri- og gruvebyene fra sovjettiden har ikke blitt bedre med tiden.
Kinas 50 000 kilometer med høyhastighetsbaner er en teknologisk bragd og et utstillingsvindu for de kinesiske statsselskapene. Men økonomisk er høyhastighetsutbyggingen et potensielt mareritt.
Japans statsminister Sanae Takaichi har provosert Kina for å vinne nasjonalistiske velgere i hjemlandet. Hennes populistiske utspill kan få uante konsekvenser for regionen.
Ett parti har styrt Japan nesten uavbrutt siden 1955. Det liberaldemokratiske partiet (LPD) bidro til å gjøre Japan til verdens fjerde største økonomi og USAs fremste allierte. Nå har det gjenopplivet kaldkrigstenkningen for å holde på makten.
I over hundre år har Bhutan vært nært knyttet til India, som en buffersone mot Kina. Nå forsøker landet å frigjøre seg uten å provosere den store naboen.
Til tross for imponerende resultater henger en trussel over Kinas økonomiske system: «involusjon», en uhemmet konkurranse som skaper innovasjon, men presser ned priser og profitt til et uholdbart nivå.
Mauritius har lenge vært en ledende eksportør av primater til kliniske studier. Nå protesterer mange mauritiere mot helsefaren makak-avlen utgjør og den elendige dyrevelferden.
Med meditasjon vil Bhutan tiltrekke seg kapital for å løse sine demografiske problemer.
Mens Trump kaller klimaendringene en svindel, satser Kina for fullt på fornybar energi. For Europa er den kinesiske satsningen en gyllen anledning, men enn så lenge virker EU mest opptatt av å blidgjøre USA.
Med innføringen av bruttonasjonallykke som styringsmål fikk lille Bhutan oppmerksomhet verden over. Men lykken har ikke vært nok til å få innbyggerne til å bli i landet.
