Déjà vu i Bangsamoro
Etter fire tiår med borgerkriger som har krevd 160 000 menneskeliv har regionen Bangsamoro sør i Filippinene fått et eget parlament, indre selvstyre og større ressurser. Men selvstyret vekker foreløpig like mye håp som tvil.
Forbrytelse og reform
Rodrigo Dutertes dødelige narkokampanje har fått mye internasjonal oppmerksomhet og dekket over de mange sosiale, økonomiske og politiske reformene Filippinenes nye president forsøker å gjennomføre.
Mellom ideologi og pragmatisme
Filippinene ser mot Kina med president Dutertes nye utenrikspolitikk, men blir møtt med kritikk i hjemlandet.
De fattiges jord til høystbydende
Med stigende matvarepriser blir jord stadig mer attraktiv. På Filippinene blir jord som har blitt dyrket i generasjoner erklært «uproduktiv» og solgt til utenlandske investorer.
Ensom bokser mot det filippinske oligarkiet
Oppildnet av sin verdensmestertittel i mellomvekt har bokseren Manny Pacquiao forsøkt å slå seg opp i politikken. Men løftet hans om å slå knockout på fattigdommen viser seg langt vanskeligere i politikken enn i ringen.
En race, der kun kan regeres med militær magt
En politisk allieret af Filippinernes præsident står anklaget for mord på mindst 57 kvinder, journalister og advokater i den autonome muslimske region i Mindanao. Massakren er blevet kaldt barbarisk og uciviliseret, men de magtstrukturer, der gjorde den mulig, er aldeles moderne og trækker tråde til USA’s kolonisering af landet.
Filipinerne er et øhav af slum og galskab
Årets dokumentarfestival i København ønsket å rette fokus mot filippinsk film. Le Monde diplomatique møtte den filippinske regissøren Khavn de la Cruz for en samtale om den filippinske filmens særtrekk.
– Verre enn Marcos
I november var hele verden vitne til et mislykket kuppforsøk i Manila. Da panservognen inntok hotellet mytteristene oppholdt seg på, viste regimet på Filippinene seg nok en gang fra sin brutale side. President Gloria Arroyo lovet å gjøre Filippinene til et av verdens fremste land, da hun ble valg i 2001. For å tiltrekke seg utenlandsk kapital tilbys både land og føyelig arbeidskraft. Fagbevegelsens og urbefolkningens protester mot raseringen av arbeidernes rettsvern og miljøødeleggelser blir møtt med vold, forsvinninger og henrettelser. Siden 2001 har det blitt registrert mer enn 900 utenomrettslige henrettelser. Og protestene øker for hver dag som går, i takt med at den ultraliberalistiske politikken dømmer stadig større deler av befolkningen til fattigdom og analfabetisme.
Filippinenes teatralske politiske liv
DEMOKRATI? Filippinene var den første kolonien i Asia som erklærte sin uavhengighet, men samtidig landet som ble mest påvirket av koloniherrene. Filippinene har eksempelvis huset USAs viktigste militærbaser i utlandet inntil de ble nedlagt i 2000. Filippinsk politikk kjennetegnes av et oligarki, en dyp religiøs side og hæren sterke nærvær. Formuen til parlamentarikerne har nesten tredoblet seg mellom 1992 og 2001. 400 politisk motiverte drap har funnet sted siden 2001. Og det forekommer mellom 60 000 og 100 000 bortføringer innen barnehandel per år. Pressens avsløringer om korrupsjon og kriminelle aktiviteter i samfunnets elite har ikke ført til at noen av de skyldige har blitt arrestert.
Marcos, Aquino, Ramos, Estrada, Arroyo …
Hovedrolleinnehaverne var munker i kjortler, uniformskledde offiserer og rocke- og filmstjerner.