Default thumbnail

Folkeopprør i Kambodsja

Statsminister Hun Sen har styrt landet med jernhånd siden 1985 og har ingen planer om å gi fra seg makten. Men nå har underbetalte tekstilarbeidere og fordrevne bønder begynt å opponere mot Sens korrupte styre.

Default thumbnail

Globalt opprør mot gruvegigant

Tre selskaper har delt verdens gruvedrift seg imellom. Dette kartellet domineres av brasilianske Vale, som har et ytterst dårlig sosialt og miljømessig rulleblad. Men de siste årene har konsernet møtt en ny motstand. Arbeidstakere, miljøvernere og bønder gjør felles internasjonal front mot gruvedriftselskapets forakt for lokalsamfunn og miljø.

Default thumbnail

– Verre enn Marcos

I november var hele verden vitne til et mislykket kuppforsøk i Manila. Da panservognen inntok hotellet mytteristene oppholdt seg på, viste regimet på Filippinene seg nok en gang fra sin brutale side. President Gloria Arroyo lovet å gjøre Filippinene til et av verdens fremste land, da hun ble valg i 2001. For å tiltrekke seg utenlandsk kapital tilbys både land og føyelig arbeidskraft. Fagbevegelsens og urbefolkningens protester mot raseringen av arbeidernes rettsvern og miljøødeleggelser blir møtt med vold, forsvinninger og henrettelser. Siden 2001 har det blitt registrert mer enn 900 utenomrettslige henrettelser. Og protestene øker for hver dag som går,

Default thumbnail

Brasils takløse

Brasils slumområder vokser raskt. I São Paulo utgjorde sluminnbyggerne på begynnelsen av 2000-tallet over 11 prosent av byens befolking. Eiendomsspekulasjon og usosial bypolitikk driver stadig større deler av byens befolkningen mot slumområdene. En økende forverring av arbeidsvilkårene akselererer utviklingen. Rundt 70 prosent av arbeiderne i byene har midlertidige ansettelser med lave lønninger. Nå har De takløses bevegelse (MTST) tatt opp kampen mot eiendomsspekulasjonen og korrupte politikere. De har gjennomført en rekke okkupasjoner av ubrukte byområder og tomme boligblokker. I 2003 rettet en okkupasjon av en tomt eid av den tyske bilprodusenten Volkswagen, søkelys mot politikernes uvilje til å gjøre noe

Default thumbnail

Ecuadors dollarbananer

Som vi så nylig i NrKs Brennpunkt, spiser hver enkelt nordmann mest bananer i Europa -- etter Sverige. Ecuador har de siste fem årene solgt gjennomsnittlig 4,3 millioner tonn bananer per år. 250 0000 arbeidere i Ecuador forsyner 25 prosent av verdensmarkedet med bananer. Men produsentene dømmes for skatteunndragelser og brudd på handelslovgivningen. Arbeiderne blir eksponert for massiv bruk av kjemiske produkter. De arbeidsgiverne kaller «ekstremister», krever ikke mer enn at arbeidsmiljøloven skal gjelde. Til tross for arbeidsgivernes strategier for bekjempelse av fagforeningene blir det stadig flere konflikter på plantasjene. 22. mars ble det innført unntakstilstand i Ecuador, der

Default thumbnail

Rettferdige klær

I mai 2000 etablerte det taiwanske selskapet Tainan seg i frisonen San Bartolo. De ansatte etablerte en fagforening, men først etter en langvarig og vanskelig kamp fikk de egne rettigheter.

Default thumbnail

Avhengig av internasjonal solidaritet

I løpet av 90-tallet gikk Mellom-Amerika fra å være landbruksdominert til å bli «maquilera» - preget av eksportfirmaer i frisoner. Fordi Maquila-bedriftene importerer råvarene, og ikke betaler skatt, bidrar de ikke til statskassen. Og arbeidsplassene er både ustabile og dårlig betalt. I USA har holdningskampanjer overfor forbrukerne om arbeidsforholdene i maquila-fabrikkene, kombinert med press fra fagbevegelsen, tvunget de fleste store selskapene (GAP, Liz Claiborne, Nike, Reebok, osv.) til å innføre en adferdskodeks. Disse forsøker å få underleverandørene sine til å fremstå i et mer fordelaktig lys. Men det er fortsatt svært vanlig at arbeiderne i frisonene utsettes for fysisk

Default thumbnail

Fra Los Angeles til San Salvador

Gjengene Mara Salvatrucha og Mara 18 oppsto i Los Angeles på 1960-tallet. I dag er de store over hele Sentral-Amerika, og spesielt i El Salvador. De utkjemper en tilsynelatende irrasjonell kamp mot hverandre, men tilhørigheten til en gjeng er likevel et siste sosialt halmstrå for mange ungdommer.

Default thumbnail

Kirkegården uten kors

De meksikanske myndighetene viste til kampen mot smugling av narkotika, våpen og mennesker, da de i juli iverksatte Plan Sør for å skjerpe grensekontrollen til USA. Kritikerne er likevel ikke i tvil: Bruken av hær og politi bidrar til å kriminalisere innvandringen og legger til rette for korrupsjon og menneskesmugling.