Det internasjonale rettsvesen mellom politikk og jus

Det internasjonale rettsvesen står overfor store utfordringer. Det skal både sikre folkeretten og verdensfreden og ivareta nasjonal suverenitet. Kan den nyopprettede internasjonale straffedomstolen (ICC) bidra til at krigsforbrytere – også om de kommer fra USA eller Storbritannia – blir dømt?

Vil de ansvarlige for den lovløse krigen i Irak en dag bli stilt for retten? Kan det faktum at man tyr til våpenmakt uten dekning i FN-pakten føre til rettssak foran en internasjonal straffedomstol? Hvilken internasjonal domsmyndighet vil komme til å avsi kjennelse over de krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd som begås i Irak? Antagelig ingen, siden USA og Storbritannia i forskjellig utstrekning er dominerende stater.

Dette betyr imidlertid ikke at disse landene og deres ansvarlige aldri vil kunne bli rammet av noen form for sanksjoner. Folkeretten har gjennomgått en betydelig utvikling, også når det gjelder straffeforfølgelse. På tross av det som skjer i Irak, er det av historisk betydning at statene viser tendens til å frivillig underlegge seg felles regler. Det er i dialektikken mellom ivaretakelse av nasjonal suverenitet og utarbeidelse av overordnede regler som skal forhindre overtredelser, at folkeretten og verdensfreden vil kunne utfolde seg, snarere enn i en allmenn og ubetinget oppgivelse av nasjonal suverenitet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal