Tv-kanalen al-Jazeera1 er sannsynligvis mer kjent enn landet den ble grunnlagt i. Det har frem til nå vært lite snakk om Qatar, det lille emiratet i Golfen med 600 000 innbyggere (hvorav knapt en tredjedel er innfødte). Valget av Qatars hovedstad Doha som toppmøtested for Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001 var motivert av forsikringen om at det ikke ville komme titusenvis av demonstranter dit, som i til Seattle.
Landet er også base for USAs sentralkommando (Centcom), som har ledet operasjonene i Irak. Qatar dukker også opp på medienes sportssider gjennom berømte fotballspillere som mot slutten av karrieren trekker seg tilbake til Qatar, fristet av behagelige inntekter i emiratet. Det dominerende bildet av Qatar er av en vanskelig tilgjengelig stat, hvor politiet fritt utøver sin kontroll – et Golfmonarki i tett allianse med Washington, med ledere som bruker en formue på sin lidenskap for sport.
Å slå seg til ro med disse klisjeene ville imidlertid være et feilgrep. En politisk prosess er i gang i Qatar – ikke bare en moderniseringsprosess, men også en utvikling i demokratisk retning. Siden emir Sjeik Hamad al-Thani2 kom til makten i 1995 etter å ha avsatt sin far uten vold, har han stått for en økende politisk åpenhet. Sensuren er fjernet. Etableringen av al-Jazeera har åpnet for en ny og ukjent tone i den arabiske verden: Kanalen har fått full frihet, bortsett fra når det gjelder vurderinger av landets innenrikspolitikk. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
