Michel de Montaigne:

A I betraktning av at min avdøde far bare hadde sin egen erfaring og naturlige begavelse å hjelpe seg med, var han utstyrt med en svært klar dømmekraft. Han fortalte meg en gang at han hadde ønsket å ta initiativet til å opprette et bestemt sted i hver by hvor folk som trengte hjelp, kunne henvende seg til en funksjonær som var ansatt for dette formål, og få innskrevet sitt ærend. For eksempel: C «Jeg ønsker å selge perler», eller «Jeg ønsker å kjøpe perler». A Det kunne være én som ville ha reisefølge til Paris eller som lette etter en tjener med visse kvalifikasjoner. Én søkte kanskje en arbeidsgiver, en annen arbeidskraft, den ene søkte ditt, den andre datt, hver og en etter sitt behov. Man skulle tro at et slikt middel til gjensidig underretning ville være til stor gagn for samkvemmet mellom mennesker, for til stadighet finnes det folk i samme situasjon, men fordi de ikke vet om hverandre, havner de i den ytterste nød.

Jeg skammer meg over min egen tid når jeg hører at to høyt kultiverte personligheter er døde like for øynene på oss fordi de ikke hadde nok å spise. Jeg er sikker på at disse to, Lilio Gregorio Giraldo i Italia og Sébastien Châteillion i Tyskland, ville blitt innbudt til å bo hos mengder av mennesker, og på de mest fordelaktige betingelser, Celler blitt understøttet der de befant seg, A om man bare hadde visst om det. Verden er ikke så tvers igjennom fordervet at jeg ikke kan nevne én mann som inderlig gjerne hadde sett at de midler hans slekt hadde latt ham råde over, kunne bli brukt – så lenge det behager Lykken å la ham nyte godt av dem – til å skjerme usedvanlige personer som er kjent for en eller annen dåd, mot fattigdom når ulykken i blant har drevet dem ut i den ytterste nød. I det minste kunne en slik mann by dem såpass gode kår at det bare ville skyldes uforstand om de ikke syntes det var bra nok.
C Når det gjelder min fars eiendomsdrift, så hadde han en regel som jeg nok kan lovprise, men ikke følge. Den gikk ut på at det, i tillegg til husholdningsregnskapet, hvor man bokførte mindre utgifter, utbetalinger og transaksjoner som ikke krevde notarbistand, og som en bokholder hadde ansvar for, ble ført en dagbok av den av hans folk som hadde skrivertjeneste. Der fikk han nedtegnet alle hendelser av betydning, og – dag for dag – erindringer til slektshistorien. Dette er morsomt å lese nå som årene begynner å utviske minnet om begivenhetene og godt å ty til når man vil unngå hodebry. «Når ble dette eller hint arbeid egentlig påbegynt? Og når fullført? Hvilke ekvipasjer la veien om huset? Hvor mange tok inn her?» Reiser, fravær, giftermål, dødsfall, gode og dårlige nyheter man mottok, utskiftning av hovedtjenere og denslags. Det er en gammel skikk som jeg synes burde gjenoppfriskes av enhver i ethvert hjem. Jeg er en tosk som har forsømt det.

Michel de Montaignes (1533-1592) trebindsverk Essays kommer nå ut i fullstendig norsk oversettelse. Le Monde diplomatique vil fremover trykke flere kapitler fra Første bok, som nylig ble utgitt. Denne måneden bringer vi kapittel 35, «Om en mangel ved vår samfunnsorden».
Forrige måned kom Le Monde diplomatique i skade for å oppgi feil oversetter av Montaignes Essays. Riktig navn er Beate Vibe, som tidligere også har oversatt utdrag av dette verket til norsk. Vi beklager feilen på det sterkeste.
Montaigne regnes som essaysjangerens opphavsmann. Ordet kommer fra essai, som på fransk betyr forsøk, utprøving. Og det er nettopp det som er karakteristisk for Montaignes måte å skrive på: Han sammenholder ulike oppfatninger, erfaringer og iakttakelser, og trer åpent og utforskende frem i sine egne tekster. Mange har understreket 1500-tallsforfatterens modernitet og originalitet – og ikke minst hans aktualitet i dag.


(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Tyrkia og EU

Default thumbnail
Neste sak

Sviktende medier

Andre saker om Filosofi

Tilbake til klassen

I over førti år har venstreintellektuelle tolket bort begreper som kapital, klasse

0 kr 0