Et nasjonalistisk prosjekt

Denne måneden setter det kinesiske kommunistpartiet i gang en kampanje for å gjenreise regimets sosialistiske image. Men historien om «kinesisk kommunisme» er fremfor alt historien om en form for revolusjonær nasjonalisme.

Det gjentas til stadighet: Kinas makt vokser, og landet vil alene kunne utfordre USA innen 2025 – eller senest innen 2050, det året Kina ifølge enkelte eksperter til og med kan komme til å forbigå hele det europeiske kontinentet. Den kinesiske økonomiens bragder lovprises overalt, mens de kritiske røstene har stilnet.

Det er bare å slå fast at den kinesiske staten har vist seg å være mer solid enn de tilsynelatende svakhetene ga inntrykk av. I enda større grad gjelder dette Kommunistpartiet – en betegnelse som for øvrig blir mer malplassert for hver dag som går. Det skulle riktignok ikke så mye klarsynthet til for å spå at Mao Zedongs død i 1976 ville etterfølges av en periode med «av-maoisering» – regimets etterlatenskaper, spesielt etter Kulturrevolusjonen, bar bud om det. Men gapet er likevel stort mellom «av-maoisering» og det Kina vi ser i dag. Få trodde en slik forvandling var mulig, i hvert fall ikke med Kommunistpartiet ved roret. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Michel de Montaigne:

Default thumbnail
Neste sak

Kunstskatter på avveie

Andre saker om Kina

Truet tibetanskhet

De kinesiske myndighetene har skiftet strategi fra full undertrykkelse av tibetanernes religiøse

Gulrot og pisk

De kinesiske lederne presser andre land til å isolere Taiwan internasjonalt, samtidig

0 kr 0