Jurist, filosof og nazist

Carl Schmitts tanker har de siste femten årene tydelig hatt innflytelse på dagens politiske og intellektuelle debatt. Han forkastet separasjonen mellom rettsvitenskap og politikk. Loven er heller en konkret vilje, et påbud og et uttrykk for myndighet. Schmitt var både motstander av reformasjonen, romantikken, revolusjonen og marxismen.

juli 2005

Carl Schmitt:«Det at fascismen forakter all form for valg er ikke antidemokratisk, men antiliberalistisk, og et resultat av følgende eksakte kunnskap: Nåtidens personlige og hemmelige avstemningsmetoder […] holder folket som enhet borte fra den offentlige sfære […] og innskrenker dannelsen av en politisk vilje til en anmodning om individuelle, personlige og hemmelige viljer, med andre ord, til massens ukontrollerbare higen og resentiment. […] Å identifisere demokratiet med personlig, hemmelig stemmeavgivning er det 20. århundres liberalisme, ikke demokrati.»

«I dag er det tyske folk igjen et folk, også rent juridisk. Etter lovene av 15. september er det tyske blod og den tyske ære igjen blitt grunnlaget for vår rettsvitenskap.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal