Leder

Che Guevara – et fullstendig menneske?

Utstillingen Che, a life i Ålborg i Danmark, skaper debatt om Ernesto Che Guevaras ettermæle. Hvem var han, og hva tenkte han? Og er det mulig å forstå lidenskapen eller årsakene til væpnet revolusjon i dag?

Posted on

I 1980, tretten år etter at hans sønn regelrett ble henrettet, stilte Che Gueveras eldre far opp for første gang til intervju på den statlige tv-kanalen i Buenes Aires i Argentina. Da han ble utspurt om sønnen, kom svaret: «Han er ikke min sønn».1 Den tydelig konservative intervjueren nærmest gned seg i hendene, og sa at det forsto han selvfølgelig etter alt det gale Che Guevara hadde gjort. Hans far, arkitekten med etternavnet Guevara Lynch – Argentinas middel- eller overklasse har tradisjonelt doble etternavn – svarte så intervjueren: «Nei, du forstår ikke. Han er ikke lenger min sønn. Han er min far. Jeg strever det jeg kan med å leve opp til ham som hans sønn.»

Utstillingen Che, a life2 i Ålborg har skapt debatt i Danmark om Che Guevara. Og det skjedde før utstillingen åpnet 30. august. Byens ordfører får kritikk for på denne måten å «brande» byen, fordi Aalborg kommune er medarrangør. Og utstillingens kurator Marco Evaristti hudflettes som historieløs, kommunist og glorifiserende – for ham var Che Guevara en frihetskjemper. Men i konservative Berlinske Tidende gis Che Guevara dagens mest sirkulerte fiendestempel: «terrorist». De mener utstillingen burde vært supplert med informasjon om det. Dessuten mønstret det danske initiativet Fred & Frihet til motdemonstrasjon ved åpningen. Og på nettstedet www.uriasposten.dk ligger beskrivelser av henrettelser Che Guevara utførte, samt grunner til at han «fortjente intet udover kuglen.» Kommunen og utstillerne nektet på sin side å imøtegå en endring av nettsider og utstillingsform. Og kuratoren fant ingen grunn til å knytte fotografiene han var heldig å få låne fra Cuba, til alt hva Che Guevara har gjort.
Myten «Che» er vel et av de sterkeste symbolene på radikalisme i dag. Det ikoniske bildet (se plakatbilde) er et fotografi gjort av Alberto Korda fra 1960. Først etter drapet på Che Guevara i 1967 havnet dette i avisene, og på millioner av T-skjorter og plakater. Og kunstneren Andy Warhol sirkulerte også «Che».
I dag er «ikonet» å finne overalt: Skuespilleren Elisabeth Hurley «clubber» i London med Che-T-skjorta (og en Luis Vuitton-håndveske til 30 000 kroner), supermodellen Gisele Bündchen går på catwalken i Che-bikini, Madonna har Che på CD-coveret, og Smirnoff har sin Che-kampanje.
Men utover konservative dansker, kjendiser og liksomradikale ungdommer, finnes mer gjennomtenkte holdninger. Etter filosofen Jean-Paul Sartre sitt Cuba-besøk beskrev ham Che Guevara som «ikke bare en intellektuell, men også det mest fullstendige menneske i vår tid». Det er også laget fire større filmproduksjoner om Che Guevara nylig – deriblant Motorsykkeldagbøkene. Og nå er regissøren Steven Soderberg i gang med en filmproduksjon om hans liv. Og det er ikke bare i dagens Nord-Irak, man kan finne geriljagrupper som har med seg plakaten av frihetskjemperen i leiren.
Utstillingen i Aalborg viser oss en privat Che Guevara, som ikke fotograferer kampscener, men «hverdagslige» mennesker – enkeltpersoner, par og «kamerater». Som Evaristti påpeker, ser man her den mer ensomme siden ved mannen – hans bruk av fotoapparatet som en slags følgesvenn.
Spesielt selvportrettet fra 1966 (se bilde øverst) der han sitter barbert, kortklipt, med kameraet på en bokstabel og lar seg avfotografere gjennom speilet. Til forskjell fra «ikonet» – med en sterk og besluttsom leder i beret – ser vi her en ensom mann i undertrøya, med et følsomt, avklart blikk.
Che Guevara var nok klar over at han snart kunne bli drept – man finner holdningen igjen i flere av hans skrifter, som i «avskjedsbrevene» i forbindelse med turen til Bolivia rett etter. Han var nok også klar over martyrens betydning for den revolusjonære bevegelsen – selv om effekten fra Kordas ikonbilde selvsagt var ukjent for ham. Selvportrettet Che Guevara tok i skjul i Tanzania etter den mislykkede operasjonen i Kongo, kan derfor symbolisere slutten: En kiste illustrert av kommoden, et likklede som den blafrende gardinen bak, og den nyvaskede mannen som «speiles», mer som ånd enn kropp.3
Che Guevaras voksne livsløp kjennetegnes også av hans filosofiske lesning. Hans bibliotek hjemme på Cuba besto av filosofiske bøker. Her fantes Marx, Engels, Lenin, Freud, Sartre og en rekke andre – han leste mye, sov bare 4 timer om natten. Fra notatene laget han sin 300 siders maskinskrevne cuaderno filosófico, et omfattende dokument om revolusjon og sosialisme. Her finnes for eksempel om begrepet «Jeg» (henvist til Freud): «Der, hvor kjærlighet oppstår, dør jegets mørke despot.»4 Og han hadde lest sin Adam Smith og John Maynard Keynes. I biblioteket finnes dessuten Economíca Política, den offisielle Stalinistiske manualen for den «rette» marxist-leninistiske lære – full av hans kritiske kommentarer i margen.
Men hva besto den revolusjonære tenkingen av? Noe av Che Guevaras anvendte filosofi er å finne i teksten Socialism and Man in Cuba (1965). Da hadde han allerede mange erfaringer på kroppen – ikke bare geriljakrig, drap og henrettelser, men også politisk organisering:
I teksten advarer han først mot å tro på kapitalisters advarsler om den kommunistiske stats avskaffelse av individet, for så å fremheve sterke personligheter som ledere. Og her beskrives kapitalismens verdilov – slik pengevurderinger trenger seg inn i alle livets aspekter og gjør blind ved å forme enkeltmenneskets kurs og skjebne. Che Guevara ville også transformere hele samfunnet til en gigantisk skole (er det noe Cuba ikke har i dag, så er det analfabetisme). De to frigjørende pilarene var utdannelse og teknologi.
For Che Guevara var revolusjonsprosjektet på bleeistadiet, det var uvisst hva det ville føre til. Det ufullstendige prosjektet ville ha sine feil, men skulle være åpent for korreksjoner. (I tiårene som fulgte var nok ikke Castro like åpen for det…)
Det «nye» mennesket han så for seg, skulle virkeliggjøres gjennom arbeidet. Arbeidskraften skulle ikke være en individuell salgsvare – «arbeider-som-vare» – men utrykke den enkeltes personlighet, som enhvers bidrag til fellesskapet man får respons fra. Det revolusjonære prosjektet skulle bestå av «the multitude marching toward the future»5 – et mangfold av mennesker bevisstgjort sin sosiale eksistens.
I Socialism and… finnes også en kritikk av eskapismen i kunst og kultur – kultursnobbene som søker privatsfærens solipsisme, og ender der opp fremmedgjort fremfor harmonisert med verden. Kunstnere og intellektuelle kritiseres således for sin borgerlige idealisme – samtidskunsten stinket som et lik. Ifølge Che Guevara manglet revolusjonær lidenskap.
I et brev til sin mor fra fengselet i Mexico før gjennomføringen av den Cubanske revolusjonen (mot Batista-regimet) skrev Che Guevara: «Jeg er alt det motsatte av Jesus … jeg slåss for de tingene jeg tror på, med alle de våpnene jeg har for hånden … Dine formaninger om å moderere selvinteressen … du feiler stort ved å tro at det er ’moderasjon’ eller ’moderat selvinteresse’ som skaper store oppfinnelser eller kunstneriske mesterverk. For alle store oppgaver trengs lidenskap, og for revolusjonen trengs lidenskap og djervhet i store doser, slikt vi har som grupper av mennesker.»6
Ifølge hans biograf Jon Lee Anderson hadde dette karismatiske ikonet en urokkelig tro på egne overbevisninger. Disse ble forsterket av hans «uvanlige kombinasjon av romantisk lidenskap og kalde analytiske tenkning.»7 En paradoksal blanding som ga ham en mytisk status, men også en kilde til slike «svakheter» som overmot og naivitet.
Faktisk beskrev Che Guevara selv i Socialism and… den sant revolusjonære som en som «ble ledet av mye kjærlighet. … Kanskje er en av lederens store dramaer at han eller hun må kombinere en lidenskapelig ånd med en kald intelligens, og så gjøre smertelige beslutninger uten å vakle.»
Den gang Vietnam – i dag Irak?
Men kan vi skandinaver forstå slik lidenskap og væpnet motstand? I Ålborg påpeker den dansk-chilenske kuratoren Evaristti som svar på kritikken om å forsvare en morder, at det er forskjell på holdninger: I Chile er man villig til å dø for en sak, i Danmark lager man bare avtaler.
Når man som Che Guevara har reist rundt i Latin-Amerika og sett voldsom undertrykking, utbytting og myndighetenes drap av folk – noe som også gjelder tsjetsjenere, palestinere og irakere i dag – er det da uakseptabelt at man til slutt tar til våpen mot undertrykkeren? Når et helt folk opplever livet som uutholdelig og verdiløst?
Enkelte er følsomme og voksne nok til å reagere på dette. De stiller sin kropp og intellekt til rådighet for saken – villige til å dø for «menneskehetens utvikling», som Che Guevara kalte det.
Men mange liker ikke de radikales kamp mot overmakten eller -klassen. Da han skulle henrettes i Bolivia var koden for dette i telegrammet til den CIA-støttede bolivianske hæren «Si god dag til Pappa».
Che Guevara var hengiven overfor oppveksten hans far ga ham. Men han betegnet sin far fra middelklassen som en med «locuras» (barnslige laster), og at han iblant tenkte på ham som umoden – at han kunne kjennes som «yngre enn ham selv.»

8
© LMD Norge
1 Nylig gjenfortalt av min argentiske venn Luis Rigou som så dette.
2 Se www.che-aalborg.dk
3 Se også Malou Erritzøe, Manden og myten i katalogen.
4 Jon Lee Anderson, Che Guevara – A Revolutionary Life. S.189, Grove Press 1997 (Nevnte bøker finnes på Tronsmo bokhandel i Oslo).
5 Che Guevara, Gloval Justice, side 37, Ocean Books 2002.
6 Anderson, s.199.
Ibid, s.753
8 Che Guevara, Create One, Two, Three, Many Vietnams. That is the Slogan, til den trekontinentale konferansen om solidaritet med folkene i Asia, Afrika og Latin-Amerika.
@Fotnote:9 Ibid, s.567


1 Nylig gjenfortalt av min argentiske venn Luis Rigou som så dette. < BR > 2 Se www.che-aalborg.dk
3 Se også Malou Erritzøe, Manden og myten i katalogen.
4 Jon Lee Anderson, Che Guevara ? A Revolutionary Life. S.189, Grove Press 1997 (Nevnte bøker finnes på Tronsmo bokhandel i Oslo).
5 Che Guevara, Gloval Justice, side 37, Ocean Books 2002.
6 Anderson, s.199.
7 Ibid, s.753
8 Che Guevara, Create One, Two, Three, Many Vietnams. That is the Slogan, til den trekontinentale konferansen om solidaritet med folkene i Asia, Afrika og Latin-Amerika.
9 Ibid, s.567

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver