/

Det nye «kognitariatet»

Underbetalte forskere i Storbritannia står uten stillingsvern. Disse forskerne produserer mer og er billigere for universitetene. Og æren for oppdagelser gjort av den «prekære» ansatte tilfaller gjerne forskningslederen.

«Vi ønsker oss en verden hvor gode forskere belønnes for sine kvaliteter og i mindre grad utsettes for et akademisk sjansespill.» Slik uttrykte britiske parlamentsmedlemmer seg angående de 40 000 forskerne som er engasjert på kontrakt ved landets universiteter. Innen felt som vitenskap og teknologi utgjør disse omlag halvparten av staben.  Om oppgavene for Frankrike ikke er like nøyaktige, burde andelen ligge på omtrent samme nivå. Dermed ansetter universitetene og de store forskningsinstitusjonene i begge land tusenvis av unge, underbetalte forskere, som står uten stilllingsvern, men som har stadig bedre kvalifikasjoner, gitt den stigende arbeidsledigheten blant kandidater på doktorgradnivå. For å redusere kostnadene gir kontraktene de blir tilbudt, eller snarere påtvunget, en svært begrenset trygdedekning. Disse forskerne nyter dermed ikke godt av de mest elementære trygderettighetene – som sykepenger, yrkesskadeerstatning, foreldrepermisjon, arbeidsledighetstrygd og pensjon. De kan også se seg nødt til å skrive ut falske skjemaer som gir rett til å tigge om tilskudd til noen timers undervisning.

De utgjør forskningens proletariat (i USA snakker man om «kognitariat»). Omtrent som leilendinger er de prisgitt arbeidsgiveren og tildeles oppgavene som gis minst anerkjennelse (feltarbeid, bibliografiske søk, opprettelse av databaser, registreringsarbeid). En slik stilling gir en ung doktor eller doktorand, i påvente av en fast jobb, anledning til å få «en fot innenfor forskningsmiljøet», i håp om å få bygd seg opp en korpus publiserte artikler for å kunne søke ansettelse senere. En vanskelig oppgave når den unge forskeren må ta til takke med den ene kortidskontrakten etter den andre, innenfor ulike områder og i et slikt tempo at det blir umulig å holde en kritisk avstand til det man forsker på. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Til alle ytterligheter

Neste sak

To ordninger

Mer Arbeid

Verdenshandelens nye slaver

Flere hundre tusen sjøfolk er strandet på land eller til sjøs. For verdens regjeringer har handel vært viktigere enn sjøfolkenes helse. Nå frykter flere selskaper at handelsrutene skal kollapse.

«Vi holder deg i live»

31 prosent av amerikanske arbeidstakere har en såkalt ufaglært jobb. Jobbene er slitsomme, monotone og elendig betalt. Men i motsetning til mange jobber høyere oppe i yrkeshierarkiet gir de reelle bidrag til samfunnet.

Skyld på roboten

Siden begynnelsen av 2010-tallet har en stri strøm av rapporter spådd at minst en tredjedel av dagens jobber snart vil overtas av maskiner. Men en nærmere undersøkelse viser at automatiseringen så langt ikke har vært en suksess.

En verden på autopilot

Teknologiene som skulle frigjøre og avlaste oss gjør oss gradvis til slaver, argumenterer Bernard Stiegler i sin siste bok. Hva betyr kritisk tenkning i en tid der styringen stadig oftere er overlatt til automatiske systemer som er i ferd med å løpe løpsk?

0 kr 0