En konsert med musikken til den østerrikske komponisten Arnold Schönberg ble framført 2. januar 1911. Øverst på plakaten sto hans Strykekvartett nr. 2 (opus 10), et verk som ved dens uroppføring tre år tidligere skapte, ifølge komponisten, «opptøyer som overskred enhver tidligere og senere hendelse av den art». I dette tilfellet var den verste reaksjonen høylydt piping og en nesten altomfattende fordømmelse fra kritikerne.
Likevel ble en av tilhørerne så rørt og inspirert av hva han hørte at han overvant sin kjennetegnende beskjedenhet og skrev til komponisten som han ikke kjente i det hele tatt. Han unnskyldte sin ufortrødenhet med følgende setning: «Det at det vi streber etter og hele vår måte og tenke og føle på er så like, gjør at jeg føler meg fullstendig berettiget til å uttrykke min empati.» Den som skrev dette var den russiske kunstneren Vasilij Kandinskij. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
