Latin-Amerika

Narkotikatrafikken lar seg vanskelig knekke

I forrige presidentperiode (1994-2000) var man vitne til at mange narkobaroner enten døde eller ble fengslet idet de befant seg på toppen av sin «karriere». Etter at Vincente Fox ble innsatt som president har man kappet hodet av de store kartellene og oppløst nettverket som beskyttet dem under de foregående regimer. I dette nettverket var det både presidentrådgivere, ministre, medlemmer av militærstaben, guvernører og sjefer i narkotikapolitiet. Men en ny type narkohandlere dukker opp i tomrommet de «klassiske» narkohandlerne har etterlatt seg. Man ser ikke lenger baroner med gullkjeder i luksuriøse millionvillaer og med prangende firehjulstrekkere. Men forbruket av kokain i Mexico skyter i været.

Posted on

Femten capos har blitt arrestert eller anholdt siden 2000, 51 hvitvaskere og 189 «ansatte» i narkotikaens tjeneste har mistet jobben… Aldri før har kampen mot narkotikatrafikken i Mexico vist så gode resultater. Den meksikanske statsadvokaten som leder kampen mot organisert kriminalitet, José Luis Santiago Vasconcelos, viker ikke en tomme. Etter at Vincente Fox ble innsatt som president har man kappet hodet av de store kartellene og oppløst nettverket som beskyttet dem under de foregående regimer.

Det meksikanske Forsvars-departementets etterretningstjeneste, hærens elitestyrker og Innenriksdepartementet – Procuraduría General de la República – organiserer fellesoperasjoner. Dette gir resultater som det amerikanske narkotikapolitiet, Drug Enforcement Administration (DEA), setter pris på. DEA samarbeider nå mer enn noensinne med den meksikanske stat.

På slutten av Ernesto Zedillo sin presidentperiode (1994-2000), den siste PRI-presidenten, var man vitne til at mange narkobaroner enten døde eller ble fengslet idet de befant seg på toppen av sin «karriere». Tijuana-kartellet mistet sine viktigste ledere, Ramón og Benjamin Arellano, og halvparten av staben. 90-tallets ledende narkotikaliga, Juarez-kartellet, mistet sine viktigste kort på bare seks år. Blant disse var «El Métro», en tidligere politimann som kontrollerte ligaens base i Cancún; Mario Villanueva, guvernøren i Quintana Roo som gav denne basen «beskyttelse"; og Rodolfo, Amado Carrillos bror og ligaens grunnlegger, som døde i 1997. I tillegg sitter nå Golf-kartellets leder, Osiel Cardenas, og flere av hans underordnede i fengsel.

Nettverket som var ment å beskytte dem, har også smertelig fått erfare myndighetenes effektivitet. Mexicos etterretningstjeneste avslørte en oberst som overvåket grenseovergangen mellom Tamaulipas og USA. Forsvarsministeren oppløste en militærbataljon i staten Sinaloa da det viste seg at denne beskyttet valmue- og cannabisplantasjer. Politisjefen i staten Morelos ble også felt. Han hadde dessuten blitt oppnevnt av en guvernør som var medlem av president Fox sitt parti, Partiet for nasjonal Handling (PAN).


EN DYSTER VIRKELIGHET tegner seg i skyggen av disse resultatene. Fraværet av de «klassiske» narkosjefene har ført til en omorganisering av narkotikatrafikken, en omorganisering som den meksikanske stat vanskelig vil kunne gjennomskue eller kontrollere. For de erfarne narkohandlerne har ennå ikke gitt seg. Dette er narkohandlere som kommer fra Sinaloa, arnestedet til den meksikanske narkotrafikken, og som før spilte andrefiolin for de store narkoligaene. Nå benytter de seg av ligaenes svekkete posisjon for å bygge opp et mektig Sinaloa-kartell og gjør dermed livet surt for de tidligere narkomafiaene. Ismael Zambada García – alias «El Mayo Zambada» – har kapret en del av Tijuana-kartellets «korridor» fra Stillehavet, passasjen som leder til amerikanske California.

På begynnelsen på 90-tallet arresterte man Joaquin Guzmán Loera, kalt «Chapo» Guzmán. I 2001, bare noen måneder etter at Fox kom til makten, klarte han å rømme fra fengselet. Han dannet da en liga bestående av nye og mindre kjente personer som narkotikapolitiet har brukt lang tid på å identifisere. Siden har ligaen spist seg innover området til Amado Carrillo – narkokongen kalt «Herre over himlene» som døde 4. juli 1996 – og til Osiel Cardenas som ble arrestert 14. mars 2003 i Matamoros.

Bekjempelsen av narkotikatrafikken blir ikke lettere ved at en ny type narkohandlere dukker opp i tomrommet de «klassiske» narkohandlerne har etterlatt seg. Nå ser man ikke lenger baroner med gullkjeder i luksuriøse millionvillaer og med prangende firehjulstrekkere! Den siste «storfisken» som statsadvokaten fikk arrestert, november 2005, hadde universitetsbakgrunn og levde en tilbaketrukket tilværelse i hovedstaden i en leilighet av middels standard. Vedkommende utførte svære hvitvaskingsoperasjoner ved hjelp av samarbeidsvillige vekslebyrå. En av hans viktigste medhjelpere hadde dessuten hatt en sjefsstilling i Mexico Bank.

Omorganiseringen av karteller og familieklaner skjer ved at kriminaliteten deles opp i mindre grupperinger. Osiel Cardenas gikk til anskaffelse av en egen paramilitær hær, Zetas. Denne bestod av desertører fra en elitestyrke i den meksikanske hæren, kalt GAFE. GAFE er en spesialstyrke som tar i bruk militær etterretning og mange av dem har opplæring fra USA. Disse meget kvalifiserte overløperne hadde som oppgave å passe på kartellets sjef og på narkotikapartier. Etter at Cardenas ble tatt i 2003, har Zetas tatt større kontroll over narkotikatrafikken i Tamaulipas som tilhørte deres tidligere sjef. Nå driver de en angrepsoffensiv mot «Chapo» Guzmáns nettverk langs Stillehavskysten, i Acapulco og Michoacán.

I Ciudad Juarez-området, kontrollert av Carrillo-familien i to tiår, har en ny klan fått fotfeste: Familien til Arriola-brødrene. Disse var ukjente for politiet da Fox kom til makten. Man er også vitne til at mindre ligaer som før konsentrerte seg om narkotikasalg i mindre kvanta ved grenseområdet, deriblant «Aztekerne», nå frakter store partier med narkotika til Texas.


BÅDE FØR 2000 OG under PRI sitt regime hadde narkobaronene i Juarez- og i Golf-kartellene en direkte dialog med myndighetene. Ligaene hadde en såpass utbredt beskyttelse at narkotrafikken foregikk nesten uoppdaget under nesen på meksikanerne. Mellom 1990 og 1996 kunne colombianere og meksikanere frakte mellom 10 og 20 tonn kokain med gamle Caravelle- eller Boeing-fly fra Sør-Amerika til de meksikanske statene som grenset mot USA. Partier med narkotika nådde grensen på et øyeblikk. I dette nettverket var det både presidentrådgivere, ministre, medlemmer av militærstaben, guvernører og sjefer i narkotikapolitiet. José Luis Santiago Vasconcelos hevder at «denne kommunikasjonslinjen med myndighetene nå er brutt». De mest sentrale «narkotika-politikerne» har ikke blitt arrestert og dømt, men fjernet fra sin maktposisjon.

Narkotikahandlerne frakter nå narkotikaparti over mindre etapper, over land og vann. Transportrutene begynner ved grensen i sør og strekker seg over hele det meksikanske territorium. Nye baser dannes i byer i sørlige og midtre Mexico. For å beskytte disse basene, må narkohandlerne kjøpe seg medhjelpere både i kommunale politistyrker og på statlig nivå. Dessuten må det kjøpes samarbeidsvilje i byer og havner som før var av mindre strategisk betydning, deriblant Mexico, Toluca, Acapulco, Zihuatanejo, Lazaro og Cardenas.

Grensestater som Tamaulipas og Chihuahua er nå helt gjennomsyret av korrupsjon og narkotika. Grunnen til dette er at disse statene produserer råvarer – amapola (valumeblomst) og cannabis – og fordi de er sentrale punkt for narkotikatrafikken til sjøs (Sinaloa, Guerrero, Michoacán). Her står det lokale politiet til narkoligaenes disposisjon. Paradoksalt nok har det blitt vanskeligere å redegjøre for narkotika-korrupsjonen etter at den føderale «narko-staten» og dens beskyttende nettverk forsvant.


I KJØLVANNET AV narkotikatrafikkens omorganisering, har det oppstått en ny type vold. I sentrum av Nuevo Laredo (Tamaulipas) står det kommunale politiet side om side med Zetas og løsner skudd mot Sinaloa-kartellets sikkerhetsstyrke. Spesialagenter fra det meksikanske etterretningsbyrået AFI (Agencia Federal de Investigaciones), stasjonert i Acapulco og i Michoacán, organiserer på sin side aksjoner mot Zetas.

Det økte forbruket av narkotika fører også til omjusteringer som bidrar til å gjøre kampen enda farligere. Produksjonen av colombiansk kokain har avtatt noe de siste årene. Samtidig ser man en nedgang i bruken av kokain i USA fordi den amerikanske ungdommen nå heller tyr til syntetisk framstilt narkotika (Ice, Crystal, Crank, Ecstasy…). De meksikanske narkotikaligaene vet å fornye seg og inkluderer da disse nye kjemiske narkotiske stoffene i produksjonen. Dette er dessuten billigere å produsere og å transportere. I 2006 avdekket det meksikanske innenriksdepartementet for første gang et laboratorium for produksjon av metamfetamin i Guadalajara. Dette tilhørte en liga som tidligere spesialiserte seg på kokain.

Analytikere påpeker nå at mens salget av marihuana øker på verdensbasis, skyter forbruket av kokain i Mexico i været. Dette betyr at størsteparten av politistyrkene må brukes til å jakte på et stort antall av mindre narkotikaligaer som har spesialisert seg i detaljsalg av narkotika. Det som vekker enda mer bekymring, er at embetsmenn som man på 90-tallet mistenkte for å beskytte narkotikaligaer, i løpet av de siste månedene igjen har fått viktige posisjoner i administrasjonen i Mexico hovedstatsdistrikt. Statsadvokaten har heller ikke klart å identifisere alle de delaktige i narkotikatrafikken. Med hærens støtte sitter disse fortsatt og kontrollerer etterretnings-operasjoner (AFI) – det som skulle være Mexicos trumfkort i bekjempelsen av narkotikatrafikk.

oversatt av C.S.C

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver