Sjakk matt for Mexicos venstreside
Mexicos president har splittet landets venstreside med omstridte reformer. 20 år etter at frihandelsavtalen Nafta ruinerte landets industri er turen kommet til energisektoren.
Føler seg hjemme i Canada
Canada er verdens tredje største dataspilløkonomi. Skattefordeler og subsidier har fått de store spillselskapene til å etablere seg i Montreal, men stadig større outsourcing truer med å gjøre Canada til lite annet enn et skatteparadis for spillindustrien.
Narkokartellene tar over Mexico
Minst 47 500 meksikanere har så langt mistet livet i narkokrigen og millioner av meksikanere bevitner daglig grusomheter. Statsapparatet er i ferd med å miste all tillit. Meksikanerne har nå valgt en president fra det gamle autoritære partiet PRI av en enkel grunn, nemlig for å få inn noen som kan forhandle med narkotikakartellene og skape fred.
Mexicos uavhengighet i avhengigheten
Under den kalde krigen sto Mexico tilsynelatende i opposisjon til sin mektige nabo i nord. Landet støttet de revolusjonære bevegelsene i Sentral-Amerika og de alliansefrie statene. Nå ønsker politikere og intellektuelle amerikanske militære i landet i kampen mot narkobaronene.
Narkotikatrafikken lar seg vanskelig knekke
I forrige presidentperiode (1994-2000) var man vitne til at mange narkobaroner enten døde eller ble fengslet idet de befant seg på toppen av sin «karriere». Etter at Vincente Fox ble innsatt som president har man kappet hodet av de store kartellene og oppløst nettverket som beskyttet dem under de foregående regimer. I dette nettverket var det både presidentrådgivere, ministre, medlemmer av militærstaben, guvernører og sjefer i narkotikapolitiet. Men en ny type narkohandlere dukker opp i tomrommet de «klassiske» narkohandlerne har etterlatt seg. Man ser ikke lenger baroner med gullkjeder i luksuriøse millionvillaer og med prangende firehjulstrekkere. Men forbruket av kokain i Mexico skyter i været.
«Latino» er blitt trendy
USA har 41 millioner innbyggere med latinamerikansk opprinnelse, men bare 7 millioner av disse har stemmerett. «Latinos» etablerer samtidig flere bedrifter enn hvite og svarte amerikanere, og er overraskende patriotiske for sitt nye hjemland.
Kunstig skille mellom små og store stater?
Ti nye stater trer inn i EU 1. mai 2004. Da vil unionen bestå av 19 små og 6 store medlemsland, befolkningsmessig sett. Skillet mellom små og store er imidlertid ikke det viktigste skillet i EU. De små utgjør sjelden en felles blokk mot de store.